Leserbrev i Sandefjords Blad 4. mai 2012
Arbeiderpartiets fylkessekretær Tor Erik Nyberg angriper mitt leserbrev om verdier med mange ord 27. april. For å hindre at folk sovner besvarer jeg ikke alt.
De rødgrønne har regjert så lenge at resultatene de har skapt på arbeidsmarkedet er helt og holdent deres egne. Norge har nå verdens største andel av en befolkning i arbeidsfør alder som lever av offentlige støtteordninger og vi bruker mest i verden pr. mottaker. I praksis betaler vi våre egne ungdommer for å slippe å jobbe og overlater jobbingen til deres jevnaldrende fra Sverige. At andelen av den yrkesaktive befolkningen har gått opp fra 1990 skyldes at den gamle ”husmorgenerasjonen” så godt som døde ut. De fleste forsøk på å forsvare dagens situasjon er dessverre tallmanipulering.
Hvordan er det mulig at Arbeiderpartiet kan oppnå så dårlige resultater uten at det har fått større konsekvenser i velgeroppslutning? Fordi straks en politiker som meg selv kritiserer velferdsordninger som å gi sosialhjelp til friske mennesker uten at de yter noe tilbake, eller hevder at unødig mange har fått uførepensjon, så skriker de ut om angrep på syke og svake. De blander bevisst sammen friske sosialhjelpsmottagere med alvorlig syke kronikere.
Skrik dere gjerne hese, men jeg mener den beste formen for velferd er en jobb. Skrik dere gjerne hese, men jeg mener dere har skapt mye av den uførheten vi ser i dag fordi ungdom er forledet til å tro de kan leve av sosialhjelp og deretter blir uføre av lediggang. Nordmenn er ikke blitt sykere siden 1995 - da vi var 7,5 prosent færre i yrkesaktiv alder som levde av NAV. Det er Arbeiderpartiets politikk som er syk.
Skrik dere gjerne hese, men som attføringskonsulent i 5,5 år så jeg igjen og igjen at mange av de jeg arbeidet med hadde restarbeidsevne, men den type jobb de kunne utføre finnes ikke mer.
krik dere gjerne hese, men den velferdsstaten dere har skapt er skapt på bekostning av titusener av mennesker som er dømt til et liv i passivitet med stor fare for å bli mye sykere av ikke å gjøre noe. De kunne solgt frukt på Torvet, de kunne drevet en spesialbutikk i en av de 45 ledige butikklokalene i byen, de kunne plukket søppel og holdt offentlige bygninger vedlike, de kunne reparert klær, solgt hjemmelaget saft og hjulpet en privatperson med å installere nye PC-programmer eller holdt kurs for folk som ikke skjønner mobiltelefonen sin.
Men hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor gjøres de til slaver av NAV i ung alder? Og jeg snakker ikke om dem som av opplagte medisinske og psykologiske årsaker har rett til uførepensjon. Jeg snakker om det stigende antall som lever av NAV som helt åpenbart, både ifølge dem selv, og det hjelpeapparatet de har vært utsatt for, kunne jobbet.
Jo, de kan ikke lenger jobbe fordi Arbeiderpartiet har gjort arbeidskraft så dyrt at alle ovennevnte arbeidsplasser og titusener fler er borte. Selv om det er et betydelig problem at for mange friske unge lever av sosialhjelp (hvilket har vært i fokus fordi vi kan gjøre noe med det på kommunalt nivå), er det største problemet at lavtlønnsjobbene er utradert.
Det er lett å glemme hvem som pumper millionbeløp inn i Arbeiderpartiet: Fagbevegelsen. Mye fine folk der, men det er de mørke kreftene som står ved roret. Det er kanskje et lite poeng at fagbevegelsen organiserer folk som allerede har en jobb - ikke de 20 prosentene som lever av NAV. Arbeiderpartiet får så mye penger av fagbevegelsen at de aldri kan mene noe annet enn det de dikteres til, selv om de skulle innse at det bærer galt av sted.
Skatter, avgifter og offentlige inngrep har gjort arbeidskraft så dyrt at Arbeiderpartiet har oppnådd det stikk motsatte av hva partiet hadde som hovedmål: Hele folket i arbeid. I år bruker staten 122,5 milliarder oljeskattekroner på å kamuflere velferdsstatens fallitt. I praksis har vi langt over ti prosent arbeidsledighet. Bare FrP tør servere løsninger som kan lede oss ut av dette uføret.
For det første, moral er i bunn og grunn lite interessant, da moral er lite annet enn forsøk fra bestemte grupper på å få sin egne særinteresser til å fremstå som fellesinteresser.
SvarSlettJeg mener at sikkerhetsnettet ikke bare skal kompensere de som ikke er istand til å arbeide, men også de som ikke er istand til å få noen til å ansette seg selv om de hadde vært friske nok til å ta en jobb. Dette gjelder også de som er ledige grunnet høye minstelønninger og annet.
Saken er jo den at om man skal prise alle inn på arbeidsmarkedet, må man få «amerikanske» eller enda værre Singapore tilstander i arbeidsmarkedet for de ufaglærte. Dette medfører masse unødvendig fattigdom samt også mye unødvendig lidelse for de som faller utenfor arbeidsmarkedet selv om de ikke er syke nok for uføretrygd.
Det skal jo også nevnes at en viktig grunn til at mange faller utenfor arbeidslivet er politikk som Frp og Høyre selv har stått i bresjen for, slik som økt arbeidsinnvandring og frihandel. Når industri flagger ut til land som Kina og mange unge friske mennesker kommer fra resten av verden for å jobbe her, er det helt naturlig at man ikke kan få alle friske nordmenn i jobb til en anstendig lønn. Det er jo slik at så lenge arbeidsledigheten er større i Sverige enn her, og da særlig blant ungdom, så vil mange svensker som kommer hit være langt mer attraktive for arbeidsgiverne enn de norske i samme alder som står utenfor arbeidsmarkedet.
Nei, dette er vel det typiske forhatter sosialklienthatende Frp vi så på åttitallet, hvor de svake har skylden for alt som har gått galt.
Det er helt urealistisk at Norge skal å ha like få på offentlige støtteordninger som USA og Japan. Årsaken er kort og godt at andelen kvinner som jobber er betydelig høyere i Norge enn de fleste rike land som har større andel menn i jobb og færre på trygd. I land hvor kvinner jobber blir de fleste som ikke jobber forsørget av sin familie, da ofte mannen i huset, men den muligheten er rett og slett ikke tilgjengelig for de fleste i land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse som de nordiske land!
Et annet moment er jo at over halvparten av de som blir innvilget uføretrygd er over 50 år gamle. De aller fleste utenfor arbeid er da såpass gamle at de sannsynligvis har fått redusert helse, samt i den alderen sliter jo folk med å få ny jobb selv om de skulle være hundre prosent friske.
Vi behøver ikke ha som ambisjon å komme på linje med USA i antall som lever av offentlig bistand. Det holder å havne på samme nivå som vi hadde i Norge i 1995, så hadde vi kommet på et akseptabelt nivå. I 1995 levde 12,5 prosent av Norges befolkning i yrkesaktiv alder av NAV, nå er det nesten 20 prosent. Jeg tror ikke det er urealistisk. Andelen kvinner i arbeidslivet har ikke endret seg vesentlig siden 1995.
SlettÅrsaken til at så mange har begynt å leve av NAV er sammensatt og kompleks. Jeg tror ikke det er mange FrPere som mener eneste årsak er at folk er blitt late og snylter. Snarere tror jeg det er slik motstanderne våre ynder å portrettere oss slik.
Etter 5,5 år som attføringskonsulent, frem til i fjor sommer, er min egen vurdering denne:
1.Arbeidskraft har blitt for dyrt. Jo dyrere du gjør lavtlønnsyrkene, jo større er sjansen for at de rett og slett forsvinner. Og som du sier, mange må da melde seg som uføre, for å beskytte seg selv mot ikke å ha noe å leve av. Mva, arbeidsgiveravgift og personskatter må reduseres.
Det er helt riktig at en person som er syk ikke kan jobbe uansett hva samfunnet måtte skape av arebeidsplasser, men det er en overforenkling å si at vi er blitt 7,5 prosent flere syke og svake i Norge siden 1995. Sannheten er nok den at en rekke lavtlønnsjobber er borte og mange gir opp å finne en jobb som er tilpasset deres fysiske og psykiske skavanker, evner og utvannelse. Dermed havner de i "systemet" og det ender med å leve av NAV.
2.Arbeidsmarkedet må bli mer fleksibelt. Bedre veier og jernbane kan gjøre at reiseveien til en jobb noen kommuner unna blir mer realistisk.
3.Vi må pålegge alle friske sosialhjelpsmottagere å jobbe. Det er nok riktig at et flertall blant de som lever av sosialhjelp egentlig er syke, og nettopp derfor er det bedre å skille de syke fra de ikke syke. De som er syke vil få sykemelding og etter hvert komme over på avklaring og ende med en uføre. Det er derfor ikke riktig at det er noe umenneskelig over å kreve gjenytelser fra friske folk.
4.Det må bli lettere å starte egne bedrifter.
5.Vi må gjøre det mulig å trekke fra på skatten vask i privathus, hagearbeid, bilvask m.m. Dette er yrker som definitivt kan redusere antallet som lever av NAV. De som lever av NAV har lav utdannelse og de tre eksemplene er jobber som kan utføres uten veldig mye opplæring. Den nevnte ordningen er gjennomført i Sverige.
6. Myndighetene må bli tøffere på ikke å bruke offentlige penger på utdannelse som det neppe er etterspørsel etter i markedet. Vi trenger flere ingeniører, ikke fullt så mange utdannede teaterkritikere og medievitere, spør du meg.
Det du ikke nevner er jo at andelen som faktisk jobber er høyere idag enn den var i 1995, om enn bare med noen få promille. Kanskje det kan være så enkelt som at flere gikk på sosialtrygd og arbeidsledighet i 1995 enn idag? Det var jo tross alt betydelig høyere arbeidsledighet her i landet enn det var i 1995.
SlettDu argumenterer heller ikke for at det er rasjonelt å ha folk i jobb fremfor trygd, når lønningene de vil få er så lave at de knapt går an å leve av! Den strenge arbeidslinja i USA fører jo nettopp til at mange lever helt meningsløse liv der de slaver for lønninger som er alt for lave for å leve et anstendig liv i et rikt samfunn.
Hva er egentlig poenget med å la folk vaske biler manuelt, når det gjøres bedre av maskiner? De med lav utdannelse kan få bedre jobber ved at den rike verden går sammen om å slenge opp tollgrenser mot Kina og India, noe som vil føre til at man igjen vil trenge industri og dermed flere lavt kvalifiserte i de europeiske arbeidsmarkedene. Den økonomiske globaliseringen er i likhet med innvandringen suisudalt idioti eliten har klart å hjernevaske resten til å gå med på.
Når det gjelder mange sosialklienter, så er mange av dem sosialt misstilpasset. Hvis det stiller for harde krav eller de mister støtten vil nok veldig mange av dem forsøke å leve av kriminalitet istedet. Andelen i fengsel i USA er jo over ti ganger så høy som den i Norge og mange av disse ekstra i USA er nok folk som ikke er istand til å fungere i en jobb, men som ikke er syke nok for at høyresiden går med på at de ikke er istand til å jobbe.
Når det gjelder diffuse utdannelser, så har jo allikevel disse langt bedre muligheter på arbeidsmarkedet enn ufaglærte. Som du selv påpeker er jo de aller fleste som går på NAV nettopp ufaglærte, og ikke høyt utdannede!
Det å vaske privathus og hagearbeid er typiske jobber som ikke gir noen mening eller respekt. Det er heller en gjenninføring av tidligere tiders tjenerskap hvor en middelklasse som allerede har det alt for bra skal få det enda bedre. De fleste uten jobb er jo i utgangspunktet ledige fordi middelklassen har klart å presse igjennom innvandring fra den tredje verden og frihandel med fattige land. Slik sett er det bare rett og rimelig at den samme middelklasse betaler for de fattige sitt livsopphold gjennom skatteseddelen.
Andelen som er i jobb i dag er litt større i dag enn i 1995 fordi yrkesgruppen hjemmearbeidende kvinner er litt mindre populær og i praksis utdøende. Det er noe som har skjedd over hele verden og ingen norsk regjering kan ta æren for det. Nordmenn jobber minst i hele OECD hvis vi ser på antallet timer vi jobber. Med andre ord, vi har mange i arbeid, men en mye større andel av disse enn i andre land har deltidsjobber. Et stort flertall av disse ønsker ikke å jobbe deltid.
SlettHvis man i omsorgsyrkene tar til fornuft og organiserer flere heltidsstillinger vil Norges sysselsettingsprosent rase.
Jeg har derfor aldri forstått hvorfor Arbeiderpartiet skryter så mye av sysselsettingsprosenten. Det er rett og slett en fordreining av sannheten. Et mye mer kapitalistisk land som Sveits har like mange i arbeid, færre på deltid og flere kvinner i arbeid enn Norge.
Er fristet til å kalle myten om at vi har så høy sysselsettingsprosent for en propagandabløff.
En bil kan ikke vaskes og renses innvendig av en maskin og det er en aktverdig jobb å rengjøre biler innvendig. Faktisk er det bare noen få år siden jeg hadde en slik jobb selv.
Du snakker om lavstatusyrker. Er det bedre status å leve av andre via NAV enn å jobbe? Og er ikke ethvert samfunn av hengig av lavstatusyrker? Hvem skal vaske offentlige kontorer, betjene deg i matbutikker, vaske deg når du blir syk og passe på sikkerheten i offentlige bygg i ditt samfunn?
Hvis det er slik at mange jobber men de jobber lite, så er det viktigere å få de som jobber deltid til å jobbe heltid enn å få flere trygdede ut i jobb. Både fordi de som jobber deltid er mer produktive enn de som er utenfor arbeidsmarkedet og fordi mange utenfor arbeidsmarkedet uansett ikke vil få noen ny jobb. Dette er særlig fordi over halvparten av de som får uføretrygd og det store flertallet av dem på trygd er over 50 år gamle, og den gruppen sliter på arbeidsmarkedet i hele den industrialiserte verden!
SlettNår det gjelder Sveits er det landet et unntak. De aller fleste andre med få på trygd har også mange hjemmeværende husmødre!
Saken er jo hva som er det praktiske alternativet. Det blir nemlig ikke automatisk flere jobber fordi flere blir aktuelle på arbeidsmarkedet. Det faktum at det ser ut som om de kvinner som har kommet til helt systematisk har skviset grupper som var i jobb tidligere over på trygd tyder jo på at likestillingen er den viktigste årsaken til at flere har kommet på trygd.
Det er mer status av å leve av andre enn å ha en "drittjobb". "Drittjobber" gir så lav status, at i USA foretrekker mange kriminalitet selv om en drittjobb ville ha gitt mer inntekt enn kriminaliteten. Det er rett og slett slik at det er enklere for en mannlig dopselger eller raner å få dame enn det er for en mannlig renholder. Det laveste som er i vårt samfunn er rett og slett en lovlydig mann i lavstatusyrker, ihvertfall blant hvite.
Når det gjelder matbutikker er det jo omtrent bare studenter og elver med "friår" som jobber der som det er. Er jo knapt en voksen person igjen blant kassene i dagligvarebutikkene nå for tiden.
Det at endel må ha drittjobber er noe man ikke kommer utenom, men jeg ser heller ingen grunn til å skape flere slike jobber. Jeg mener det heller er et mål å ha så få som mulig i drittjobber.
Jeg tror egentlig du forutsetter et par ting i dine resonnementer som er feil. Det du betrakter som drittjobber kan mange se på som helt OK arbeid. Av de flere hundre menneskene jeg traff de siste årene gjennom attføringsarbeidet mitt tror jeg ikke det var mange som absolutt ikke ønsket å jobbe, om de hadde funnet arbeid som var tilpasset deres situasjon.
SvarSlettÅ sitte hjemme hele dagen hvis du er i stand til å klippe en hekk i sakte tempo, passe en heis, betjene en kundetelefon eller støvsuge en bil er for de langt fleste ikke ønskelig. At noen må jobbe kortere og senere enn gjennomsnittet for å kunne gjennomføre en jobb, ja det er en annen sak. Men det er viktig å ha en jobb å gå til.
Det er også en annen sak at enkelte jobber ville vært så dårlig betalt at staten måtte inn og garantere en minstelønn. Men det finnes ordninger for slikt, f.eks negativ skatt - et system der lavtlønte får penger tilbake fra skattemyndighetene hvis de har for lav samlet inntekt.
Jeg er villig til å gå ganske langt for å løse problemet med alle som er blitt NAV-avhengige, og jeg kommer til å ta det opp med FrP i forbindelse med partiets programarbeid for neste stortingsvalg.
Slik jeg ser det er det ganske åpenbart at folk flest har følgende priorieteringer:
SvarSlett1. En helt vanlig jobb eller bedre
2. Trygd
3. En drittjobb
Det er jo her du som hevder at du vet bedre enn individene selv hva de faktisk trenger. Det er bare tull at drittjobber bare er startjobber. I USA sitter litt over halvparten av de som jobber i slike jobber fast i det segmentet av arbeidsmarkedet. Det er kun en minoritet som klarer å jobbe seg videre fra slike jobber, og de fleste som jobber seg videre fra slike jobber har en utdannelse, men de tar en drittjobb på vente av en relevant jobb.
Hvis en jobb er noe du i betydelig grad er overkvalifisert for, man er ensom på jobb, jobben har lav sosial status og lønna er lav så kan en jobb være skadelig heller enn oppbyggelig.