tirsdag 10. september 2013

Umoral på bryllupsdagen


Jeg kjører mang en gang forbi kirken nedenfor der jeg bor og blir i rent godt humør av å se festpyntede, forventningsfulle mennesker som skal gifte seg.  Ikke sjeldent står det en flott veteranbil foran kirken som skal bringe brudeparet til fotografering og festlokalet. Det jeg ikke var klar over, før inntil nylig, er at de fleste bryllupspar – som følge av at Norge har utviklet seg til et overbyråkratisk samfunn –  i  svært mange tilfeller gjør seg til lovbrytere når de setter seg inn i en slik bil.

Jeg tenker ikke på at de betaler sjåføren svart. Det er det nok noen som gjør, i og med at det ikke akkurat er lett å selge denne tjenesten på en lovlig og enkel måte. Hvis sjåførtjenestene koster 1.000 kroner eller mindre er det greit. Skal det betales en krone mer må brudeparet enten få faktura fra et foretak, eller sjåføren må levere et skattekort. Brudeparet må i sistnevnte tilfelle fylle ut skjema RF 1049 til ligningsmyndighetene for å få betalt arbeidsgiveravgift.

Tusen kroner for å kjøre bruden til kirken, så brudeparet til fotografering og så fra fotografering til festlokalet er ikke et sannsynlig beløp. Rundt 5.000 kroner er standardpris, etter det jeg har hørt. Jeg vil tro at det lave fribeløpet fører til at mangt et brudepar andre steder i landet starter sin første dag som ektefolk som skattesnytere. Kanskje hadde det vært en idé å øke fribeløpet? Når vanlige mennesker så lett gjøres til kjeltringer må det være noe galt.

Men tro ikke at dette innlegget bare handler om fribeløp. Synden som begås denne dagen er nemlig så mye, mye verre. Brudeparet må nemlig passe på å sette seg inn i en veteranbil hvis eier har selskapsløyve, hvis ikke bistår de lovbrudd. Det er nemlig straffbart å kjøre uten løyve, om du så bare kjører ett brudepar. I  Jaguaren, organ for Norsk Jaguarklubb forteller Wilfred Liljeroos om hva han måtte gjennom. Kort fortalt måtte han stille en bankgaranti på 77.000 kroner. Rentene av dette beregner han til 2.000 kroner. I tillegg kom etableringen av garantien: kr. 2.600, 3.000 kroner for realkompetansevurdering og deretter årlig løyveavgift på 3.000 kroner. Jeg tviler det på er særlig mange veteranbileiere, utenom Liljeroos  som har tatt seg bryet å skaffe løyve. Når han likevel skaffet seg løyve var det fordi noen tystet på at han hadde kjørt et brudepar.

Hva har dette samfunnet utviklet seg til?

(Her er artikkelen jeg referer til: http://www.hvamenerpartiene.com/vedlegg/Jaguaren.pdf)


Er det tryggere å skrive noe ned?


På min forrige arbeidsplass opplevde jeg en dag at en dame ramlet ned trappa. Det vil si, jeg så det ikke, men jeg kom tidsnok til ulykkesstedet til å se henne ligge på gulvet. 

Resultatet av fallet var et veldig vondt ben. Jeg tilbød å kjøre henne til legevakten hvor det ble konstanter to beinbrudd.

Da jeg kom tilbake fra kjøreturen fikk jeg beskjed av en av våre sjefer om å føre inn saken som en hendelse i HMS-systemet. Det tok en del tid å finne rette skjemaet i et nokså intrikat passordbeskyttet system. Jeg beskrev hendelsen så godt det lot seg gjøre, men kom til kort når jeg kom til feltet der jeg skulle foreslå nye tiltak for å unngå en lignende ulykke for fremtiden. Etter at en av sjefene hadde klødd seg lenge på haken kom han til at det kanskje var for lite visuelt skille mellom trappen og gulvet og han gikk til innkjøp av et teppe. Det var sikkert lurt, selv om den forulykkede selv ikke var i stand til å fortelle årsaken til at hun falt.

Det jeg har tenkt på i ettertid, tre år etter hendelsen, er hva som skjer når det teppet blir slitt. Er det da noen som vil sjekke HMS-systemet for å se om det er nevnt noe om hvorfor bedriften har et teppe akkurat der? Eller vil de ganske enkelt si – teppet er gammelt og stygt, la oss kaste det, det ser finere ut uten?

Mitt poeng: Norge har blitt en overbyråkratisk nasjon der vi etterhvert har begynt å stole blindt på å skrive ned hendelser, lage rapporter og krysse av på skjemaer. Tror vi virkelig at vi blir en tryggere nasjon av den grunn, eller kan det være slik at byråkratiet er i ferd med å ta helt overhand for sunn fornuft?

Jeg forstår hvorfor man på en industriarbeidsplass eller barnehage må skrive ned ulykker, men jeg forstår ikke hvorfor en kontorarbeidsplass skal belastes med denne type tullesystemer. Er det virkelig noen som tror at det vil hjelpe å skrive en rapport i et slikt tilfelle? Eller kan det rett og slett være slik at enten så husker noen i bedriften fremdeles hvorfor det lå et teppe der, eller så husker de det ikke?


tirsdag 3. september 2013

Fakta om Norge


En valgkamp er full av mange påstander. De rødgrønne lager konstruksjoner av hva FrPs politikk går ut på og kritiserer konstruksjonene etterpå – i stedet for å snakke om egen politikk. Her er noen nakne fakta om rødgrønt styre gjennom åtte år. Kilder oppgis i min blogg.

Vi skal ha noe å leve av etter at oljen tar slutt også, sier de rødgrønne ofte.
Fakta: Investeringene i fastlands-Norge er de laveste på 40år. Norge er mer sårbart mot oljeprisfall enn noen gang tidligere. 40 prosentav statsbudsjettets inntekter kommer fra olje i direkte eller indirekte form.

FrPs veibyggingsplaner koster for mye, sier de rødgrønne.
Fakta: Veiinvesteringer skiller seg fra en del andre investeringer ved at det er mulig å beregne ganske nøyaktig hvor stor avkastning veien gir.  For alle som jobber er det penger å tjene på å bruke mindre tid på veien og mer på jobben.

De rødgrønne har knapt bygget vei de siste åtte årene, men rett før valgkampen skulle liksom de også bygge mye vei. Det er ingen grunn til å tro dem. Skal du bygge vei må du både si at du skal gjøre det og bevilge penger til det. Norge ligger på 84. plass i rangering av veiinfrastruktur av 142 land.

Norge er verdens rikeste land sier de rødgrønne.
Fakta: Vi mottar høye lønninger i Norge, men prisnivået gjør at kjøpekraften er lavere enn i flere europeiske land. Innbyggerne i Storbritannia og Nederland har mer å rutte med enn nordmenn. Faktum er at vi har seks land foran oss på lista i OECD. Det har aldri vært foretatt en beregning av nettogodene ved det skyhøye norske skatte- og avgiftsnivået. For eksempel: Svenskene betaler nesten like mye som oss til staten og får igjen blant annet gratis tannlege, gratis varm skolemat og bedre veier. Det er grunn til å tro at Norge havner langt ned på lista over faktiske skattegoder fordi pengene forsvinner i byråkratisluket.

De rødgrønne mener den ”Norske modellen” er så godt som perfekt. Nei – den har sin pris: Fakta: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2011 anslagsvis 54 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

Hvorfor har det gått så galt?
Fordi det ikke er politikerne som bestemmer lenger i Norge, men byråkratene. Byråkratene betaler valgkampene til Ap gjennom sine fagforeningskontingenter.

Fakta: I perioden 2008 til 2011 har ledere i offentligsektor økt lønnen med 24,5 prosent sammenlignet med en lønnsvekst på 14,7 prosent for småbedriftslederne. Jeg minner om tidligere grådighetsdebatt.

Ja, da. Vi har det godt her i landet. Men et demokrati handler om å forbedre. Jeg er glad  for at vi har muligheten for å gjøre noe med ovennevnte problemer ved å stemme FrP 9. september.

(Innlegg i Sandefjords Blad 3. september 2013)




søndag 1. september 2013

Til de som kommer etter oss

Et litt uvanlig innlegg i dag: Rett og slett en oppfordring til å lese dette innlegget i Aftenposten av spaltist Bjørn Stærk, om bærekraft og fremtiden i Norge. Et svær viktig bidrag til den politiske debatten. Jeg skulle ønske valgkampen hadde tatt mer av disse spørsmålene inn i seg.