Tirsdag hadde jeg en reaksjon i kommunestyret jeg ikke så komme. Jeg orket ikke ta ordet. Det skjer ikke ofte. Jeg ble rett og slett helt satt ut. Mer om det senere.
Vi spoler raskt tilbake til 1965. Året før jeg ble født. Endelig, etter 20 år med i praksis uavbrutt Ap-styre skal de «borgerlige» prøve seg, med Høyre som største parti. De er «lei av sosialismen», så hva gjør de? Tar størrelsen på staten til astronomiske høyder. Som et resultat ble 70-årene et begredelig kapittel, og Norges økonomi havnet langt bak våre handelspartnere.
Så spoler vi til Kåre Willoch, og min ungdomstid. Hakk i plata. Kåre og Høyre øker statens utgifter, lager økonomisk kaos og gir skylda til mellompartiene. Høyre regjerte alene den første perioden og var ikke noe bedre da. Gro Harlem Brundtland måtte inn og rydde opp, med konkursras som resultat. Men velgerne satte pris på en dame som kunne rydde opp, og gjenvalgte Ap. Så kom tiden til de «blå-blå». Det kiler i magen. Som gammel «barndomsvenn» av Anders Lange og med Carl I. Hagen som første arbeidsgiver, føler jeg på mange måter at jeg er en del av historien. Regjeringserklæringen byr på noe helt nytt. «Regjeringen vil basere sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles». Jeg trodde på dem.
Resultatet ble en ny gjeng som bruker penger som fulle høyrefolk i baren på Park Hotell. De finansierer hele kalaset med nasjonalformuen, våre barns penger. Til høsten skal sikkert Ap rydde opp igjen.
Regjeringspartiene er buri - blå utenpå, rød inni. Det er som om de aldri kom ut av puberteten, men fortsatt strever med følelsene og inntrykkene av å «finne seg sjæl». De vet ikke hva de egentlig vil, så de etteraper alle de andre. Resultatet av manglende selvtillit blir å agere mer sosialdemokratisk enn sosialdemokratene. Ap må jo fryde seg, sånn rent bortsett fra at de ikke får posisjonene. Siv og Erna skylder på mellompartiene når det er de selv som skriver statsbudsjetter på speed, mens Knut-Arild og Trine bare plusser på noe småpenger. Det er liksom regjeringen som skal gå foran.
Raskt tilbake til min egen begredelige tilværelse på tirsdagens kommunestyremøte. Det jeg opplevde var en studie i irrasjonalitet. Flertallet, ledet an av Høyre og FrP, har satt Sandefjord Kommune i pengeknipe fordi de ikke vil ta reelle besparelser ved kommunesammenslåingen, slik jeg sa de måtte gjøre. Så nå er de i gang med et «spareprosjekt» som best kan beskrives som en halvfull mann som trykker på gass og brems samtidig. Ordfører Gleditsch går på talerstolen og proklamerer at «vi må jo ha en fest», og hele salen klapper og ler fjollete. Høyre og Ap vil bruke penger til å arrangere innbyggerfest til neste år, «for det var jo så gøy i år»! Samtidig vil de bevilge store beløp til en operaoppsetning de ikke engang husket navnet på, og bygge kulturhuset «Black Box».
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det samme kommunestyret har jo bevilget astronomiske beløp i honorar til oss kommunestyrerepresentanter, så i år tar jeg mitt livs lengste ferie i Hellas. Tre uker. Det er jo noe å tenke på når du som velger må betale rekordhøye kommunale avgifter og gebyrer på grunn av sammenslåingen.
Jeg vil be deg tenke deg nøye om når du skal stemme til høsten. Er du sosialdemokrat, så stem på det ekte alternativet: Ap. Det er Ap som er Coca Cola, buriene er en dårlig etterligning. Buriene jager velgere over til Ap, som får tillit til å «rydde opp» enda en gang. Vi får aldri et Norge med mer personlig frihet med den gjengen.
Synes du derimot vi kan få et bedre samfunn basert på mer frivillighet, et livskraftig næringsliv og lave skatter bør du stemme Liberalistene. Det er den eneste måten du kan gi et sterkt signal, hvis du vil ha Norge i en annen retning.
Kommentar i Sandefjords Blad 24. juni 2017