Mindre intelligent kritikk av Listhaug

De journalister og politikere som kritiserer landbruksminister Sylvi Listhaug for ikke å fortelle hvilke kunder hun hadde hos forrige arbeidsgiver First House kan neppe ha særlig jobberfaring utover politiker&journalistverdenen. Eller skal vi like godt kalle en spade en spade: De kan umulig være noe annet enn broilere.

Jeg er ikke dum, også jeg ser problemet med at hun har fått betalt for å jobbe for en aktør i matverdikjeden helt inntil noen dager før hun ble utnevnt. Problemet er bare at hun må forholde seg til inngåtte avtaler. Hun kan ikke risikere at tidligere arbeidsgiver blir saksøkt, og ingen kan forvente av henne at hun skulle være synsk og vite at hun ble utnevnt til statsråd.

På meg virker det som om broilerne rett og slett ikke forstår dette. La meg ta et eksempel: La oss si at Stortinget vedtar en lov som gjør at påtroppende statsråder må offentliggjøre sine kunder til alle som ber om det. La oss si at en påtroppende næringsminister har jobbet på oppdrag for et større industrikonsern og vært involvert som underleverandør i utvikling av produksjonsutstyr til dypt hemmelige kjemiske, banebrytende prosesser. I det øyeblikket industrikonsernet blir ufrivillig ”outet”, springer konkurrenten til firmaet der næringsministeren jobbet. De legger et enormt press på nøkkelansatte for å hoppe over og få kloa i en samme teknologien.

Underleverandøren blir saksøkt ut av hviteøyet av industrikonsernet. Styret og daglig leder sverger at de aldri mer skal ansette noen som har det minste befatning med politikk på fritiden…

Hvor uerfaren må du være for ikke å se disse tingene?

Når alt kommer til alt tenker jeg de fleste vil se at Listhaug har funnet en meget fornuftig løsning. Kundelisten vil bli gjennomgått av byråkratene i departementet. De vil påse at hun ikke setter seg selv i en uetisk eller inhabil situasjon.

Rasistisk ytring fra Whyte

I forkant av årets valg kalte Ap-bystyrerepresentant Eddie Whyte FrPs stortingskandidat i Oslo, Mazyar Keshvari for en Onkel Tom. Det er en rasistisk ytring.

Uttrykket Onkel Tom har sin opprinnelse i boken Onkel Toms hytte fra 1852. Romanfiguren Onkel Tom beskrives som en afroamerikaner som er de hvites ”spyttslikker”, til tross for at de undertrykker ham.

I USA har Onkel Tom, ettersom tiden har gått, gradvis blitt et rasistisk begrep. I dag brukes uttrykket av venstresiden for å ramme alle farvede som ikke marsjerer i takt. Det er nok å være for skattelettelser, så er man en Onkel Tom. Ett eksempel på hvor alvorlig uttrykket oppfattes er at den amerikanske fotballkommentatoren Hugh Douglas fikk sparken fra TV-kanalen ESPN i sommer etter at han kalte sin programkollega for Onkel Tom for åpen mikrofon.

Det er galt, og det er i en moderne definisjon av ordet, rasistisk, å definere personer med en bestemt hudfarge som noe bestemt, bare fordi de har en annen hudfarge enn flertallet i en befolkning. Jeg er FrPer, jeg mener bestemte ting om flyktninge- og innvandringspolitikk. Mazyar Keshvari er FrPer, han mener også ting om flyktninge- og innvandringspolitikk. Han må få lov til å mene noe om den politikken på samme måte som meg. Han skal ikke benevnes med ukvemsord som er knyttet til at han har en annen hudfarge enn meg. Hadde Whyte derimot kalt Mazyar Keshvari eller undertegnede for ”tullinger” eller lignende, da hadde han vært usaklig, men ikke rasistisk. Usaklighet er greit, rasisme er ikke greit.  Ordet ”tulling” ville rammet oss begge likt, selv om vi har ulik hudfarge.

Whytes ytring om Onkel Tom skjedde på Twitter i forbindelse med en artikkel på nettstedet morsmal.org. Han ble senere intervjuet om saken i Dagbladet og gjorde ikke noe forsøk på å trekke uttalelsen tilbake eller mildne den.

Mange av FrPs motstandere vil sikkert si at jeg nå kaster stein i glasshus ettersom vi også har hatt sympatisører og sågar medlemmer som har sagt dumme ting i innvandringssammenheng. Til det har jeg følgende å si: Vi feier for egen dør. FrP hadde endog en partisplittelse for noen år tilbake, der utbryterne lagde et spesialparti for antiinnvandrings-eksentrikere. Selvfølgelig vil noen si vi ikke feier godt nok, men det er nok stort sett de som er politisk uenige med oss uansett - og aldri vil bli fornøyd med feiinga før vi inntar nøyaktig samme standpunkt som dem selv. Hva gjør Arbeiderpartiet nå med Eddie Whyte? De må feie for sin dør, slik vi feier for vår.

Det hører med til historien at Mazyar Keshvari, som opprinnelig kommer fra Iran, kom inn på Stortinget og nå er utnevnt som innvandringspolitisk talsmann. Etter all kritikken FrP har fått ligger det kanskje en aldri så liten ironi at vi er eneste partiet i Norge som noen gang har fått valgt inn en førstegenerasjons flyktning som stortingsrepresentant. FrPs flyktninge- og innvandringspolitikk er rett og slett svært fornuftig, og mennesker av alle religioner, farger og kulturbakgrunn kan uten problemer slutte seg til den. Men det forutsetter at de leser hva vi sier og gjør i Stortinget og partiprogrammet, og ikke lytter til venstresidens propaganda og ekstremister som Eddie Whyte.

(Publisert i Sandefjords Blad 25. oktober 2013)