(Dette er radioinnslag nr. 6 i spalten Rett til å velge i NRK P2s Salongen, som ble sendt første gang torsdag 10. juni 2015. Du kan lytte til det her)
Kjære frihetselskere
Dere er ikke alene lenger.
Nå har vi fått spalten Rett til å velge i NRK P2s Salongen. Jeg, Ole T.
Hoelseth, har satt ny verdensrekord. Jeg er eneste liberalist i NRKs historie
som har fått lov til å snakke uavbrutt i mer enn tre minutter. Tenk litt på
det!
Jeg ønsker meg et fritt og
sterkt økonomisk USA igjen etter at de to siste presidentene så godt som har
ødelagt landet med kriger og gjeld. Obamas USA har flere utenfor arbeidslivet
enn siden 1970-tallet og har vært en katastrofe med tanke på den
sikkerhetspolitiske situasjonen i verden.
Vi er inni en ny kald krig og Midtøsten er i kaos på grunn av USAs
innblanding.
Jeg er ganske sikker på at
der er flere enn oss liberalister som ønsker seg et sterkt USA igjen. Vi er
ikke tjent med at Kina tar USAs posisjon. Det er skremmende at et diktatur har
blitt verdens førende industrinasjon.
Samtidig har det vært leit å
se hvordan friheten i USA lenge har vært på vikende front i form av den såkalte
Patriot Act. Det var beundringsverdig å se Paul stå for sine prinsipper og
snakke Obama og de republikanske haukene midt i mot ved å gjennomføre en såkalt
filibuster for å hindre at loven ble vedtatt i første omgang. Dessverre ble den
vedtatt til slutt, men Paul fikk frem sitt budskap. Ingen har noe med hva jeg
har på min mobiltelefon, så lenge jeg ikke er mistenkt for noe i
utgangspunktet. Budskapet er enkelt, men det er viktig.
Fordi verden har blitt
elektronisk får overvåkerne anno 2015 mer informasjon om sine borgere enn
Hitler og Stalin noen gang kunne drømme om.
Rand Paul er den eneste som
kan rydde opp i det kaoset USA befinner seg i fordi han uten blygsel vil kutte
statens utgifter drastisk. Et av de smarteste tiltakene han står for er å
forbedre kårene for fattige ved å innføre såkalte økonomiske soner med skatte-
og avgiftslettelser. Den beste formen for velstand er en jobb og det er den
eneste måten å komme seg ut av fattigdom på. Å dele ut penger til fattige er
ingen løsning. Ikke i USA heller.
Samtidig har han engasjert
seg mot at så mange svarte fyller fengslene og er fratatt stemmeretten. Det er
ingen løsning å sperre store deler av befolkningen inne på livstid. Det er dyrt
og gir ikke mindre kriminalitet. På dette området har han vist en utrolig evne
til å finne alliansepartnere blant Demokratene og samarbeide om ny lovgivning.
For meg er Rand Paul en
befrielse fra den delen av amerikansk høyreside som er reaksjonær og som knapt
anerkjenner homoseksualitet.
Skjønt han er ikke for
homofile ekteskap, men det er ikke engang jeg. Jeg har aldri forstått logikken
i at staten skal gifte folk. Jeg anerkjenner i grunnen ikke mitt eget ekteskap
heller. Det eneste jeg anerkjenner er at jeg elsker min kone og at vi har gitt
hverandre et løfte om å leve sammen resten av livet, og det har ikke staten noe
med.
Rand Paul mener USA burde
hatt en skattelov som ikke diskriminerte ut fra hvordan folk velger å leve.
Ikke helt oppsiktsvekkende
er USAs beste presidentkandidat personlig kristen og privat har han typisk sosialkonservative
holdninger. Men det er stor forskjell på å ha den type private holdninger og på
å bruke lovverket til å favorisere en bestemt livsstil. Jeg skulle ønske det
tankesettet var mer utbredt i Norge.
Jeg tror Rand Paul er mannen
for en ungdomsgenerasjon som gir blaffen i hvordan folk velger å leve sine liv,
om man er farget, hvit, hetroseksuell, homo, muslim eller kristen og som ser at
staten ikke er bedre til å bruke pengene våre enn vi selv er. Du kan ikke være liberal hvis du er for en
stor stat. Det er en umulighet – da må du lide av en tankefeil.
Rand Paul er mannen for alle
oss som mener krigene i Midtøsten har skapt flere fanatikere enn de har tatt
livet av og han var en av de få som forsto faren ved at Vesten blandet seg for
mye inn i Ukraina og dermed skapte en av de farligste sikkerhetspolitiske
situasjoner vi har hatt siden kommunistene regjerte.
I Norge har det normale vært
at bare venstresiden sier slikt. Det som gjør venstresiden så totalt håpløs hos
oss er at de ikke forstår betydningen av en stats to viktigste oppgaver: Å
beskytte landets innbyggere mot både eksterne og interne fiender: Forsvaret og
politi. Det norske forsvar er i praksis nedlagt.
Men det er én ting som har
bekymret meg litt når det gjelder Rand Paul og det er høyden hans. Han måler en meter og 72 centimeter på
strømpelesten, som det heter, og det kan dessverre være en bakdel. Ja, det er
de som har laget psykologiske analyser av det. Som kvinner, som går etter de
beste genene i en mann, går velgere som oftest etter den kandidaten som ser
mest ut som en leder og en ekte leder er den høyeste i rommet. Det er en kjent
sak at vi nordmenn valgte de høyeste og sterkeste lederne i vikingtiden. I
Gokstadhaugen i min hjemby Sandefjord fant de liket av en høvding som var
nesten 1,90 høy. Han må ha raget over sine undersåtter som skal ha hatt en
gjennomsnittshøyde på 1,71. Ettersom jeg er 1,95 høy selv har jeg alltid hatt sterk
tiltro til denne type teorier.
Men Rand Paul kan altså risikere
å bli den laveste presidentkanidaten siden 1920. Likevel - heldigvis – fakta
står i veien for urbane myter. Den høyeste presidentkandidaten vinner oftest,
men har likevel tapt fem ganger etter krigen. Dessuten er Paul trolig heldig.
Mye tyder jo på at Demokratene nominerer Hillary Clinton. Hun er 170 høy, to
centimeter lavere enn Paul. I tillegg mener velgerne, ifølge flere målinger, at
hun er totalt upålitelig, men det er en annen historie.
Men så er det de da, som
sier at Clinton kan ta innersvingen på Paul likevel med et par høyhælte sko.
Takk og pris for at Rand er fra Texas og går i cowboyboots med hel og kan
utligne den slags kvinnelist.
Amerikahatere, ta det med ro,
også jeg ser at amerikanske politikere kan ha sine store svakheter. Du kan ikke
automatisk overføre et lands politikk inn i et annet lands kultur og lovverk. Det
er enkeltting ved kulturen i USA som er fremmed for oss nordmenn og Rand Paul
er en del av den. Men politikk handler om å inspirere og å bli inspirert – og
for tiden er han den største inspiratoren jeg kan tenke meg.
Jeg nevnte akkurat at jeg
satt med en Rand Paul-kaffekopp. Den kostet meg 115 kroner pluss frakt. Kaffekoppen
kostet neppe valgkampstaben hans så mye i innkjøp, så noe av overskuddet går
nok til å drive valgkamp. Jeg vil nok likevel tro at et slikt valgkampbidrag er
innenfor en moralsk grense, slik at ingen beskylder ham for å bli sponset av
utlendinger som blander seg inn i amerikansk politikk.
Det står imidlertid verre
til med Rands Demokratiske motstander Hillary Clinton. Det norske
Utenriksdepartementet har sponset The Clinton Foundation med 441 millioner
kroner. Det er vanskelig å kunne påstå – uansett hvor du står politisk - at denne
familieorganisasjonen ikke fungerer som politisk springbrett i
presidentvalgkampen.
Det jeg lurer på er: Hvordan
hadde vi nordmenn reagert om vi hadde hørt at USA hadde sponset en veldedig
organisasjon med 441 millioner kroner og lederen der var gift med vår
utenriksminister og vedkommende hadde klare politiske ambisjoner om å lede
Norge? Og hva om organisasjonen også var
sponset av Saudi Arabia? De har nemlig også gitt store beløp til Clinton. Er du
sikker på at vi hadde syntes det var helt OK?
Er Utenriksdepartementet ute
av stand til å forstå hva slags omdømme Norge får av slikt? Kobles hjernen ut
hos enkelte fordi Hillary er en kvinne?
Kjære frihetselskere. Vi må
bygge oppigjen Forsvaret, men slutte å støtte meningsløse kriger i Midtøsten.
Vi må bygge ned staten og gi nordmenn friheten tilbake. Samfunnet vi har skapt
er skapt for en annen tid – tiden da politikere likte å styre andre menneskers liv både sosialt og
økonomisk. Vi er på vei til å endre det, men vi må gå videre i raskere tempo.
Les og lær av Rand Pauls valgkamp. Amerikanere som lytter på P2, ta til fornuft
denne gangen: Stand with Rand!
Måtte kraften være med deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar