Jeg klarte å holde meg unna nervemedisiner

Til tross for at FrP og Høyre er i regjering sammen og at FrP og Høyre samarbeider om å holde en streng budsjettbalanse i Sandefjord har det mange ganger blitt bråk når det gjelder helse- og sosialpolitikk, mens det har vært ganske rolig ellers.

Og den som er FrPs representant for helse og sosial – og som som oftest havner i bråket…det er meg. Hvorfor?

Det er jo litt synd at det har blitt slik og ja, jeg stiller meg selv spørsmålet mange ganger – kunne jeg oppnådd mer ved å holde munn, være mer ettergivende og forsøke å forhandle meg til mer FrP-politikk?

Her en kort introduksjon til hva som har skjedd i disse fire årene i Sandefjord helse- og sosialutvalg:

•  Høyre nektet FrP å bli med på felles gruppemøter for helse- og sosialfraksjonen, så FrP måtte til enhver tid gjette hva Høyre mente – likevel forventet Høyre at FrP støttet dem. Men det var vanskelig når vi i FrP allerede hadde bestemt hva vi skulle mene på våre gruppemøter.

• Høyre ville trekke ut kommunens plasser fra byens eneste private sykehjem – Mosserød, noe som ville medført nedleggelse. Dette var bare merkelig all den tid sykehjemmets plasser var de rimeligste i Sandefjord. FrP trakk seg fra samarbeidet med Høyre. Da snudde de.

•  FrP fikk det klare inntrykket at de hadde Høyre med seg på å gjøre alt i deres makt for å bevare Lunden sykehjem. Dette sykehjemmet for demente er landskjent for å være veldrevet, ha lavt sykefravær og ingen klager på at selve bygningsmassen er gammel. Høyre snudde imidlertid og vil i stedet bygge nytt. FrP mener man da foretar en unødig investering i bygningsmasse til 40-50 millioner kroner og at man i stedet kunne oppgradere Lunden og finansiert drift av noen flere sykehjemsplasser.

•  Administrasjonen glemte å leie ut 3.000 kvadratmeter av den gamle sykehusbygningen i fem år. Varmen sto på om vinteren alle fem årene. Dette syntes ikke Høyre var kritikkverdig og ville ikke foreta seg noe som helst.

• FrP stemte for et tiltak der unge, friske sosialhjelpsmottagere måtte arbeide for sosialhjelp. Høyre stemte mot. Noen måneder senere stemte de for, men da kun for et tiltak som omfattet 15 av 100 sosialhjelpsmottagere i den aktuelle gruppen. Lenge etterpå åpnet de for at tiltaket skulle gjelde alle.

• Jeg forsto tidlig at Høyres leder for Helse- og sosial, Lisbeth Horn Bakken var sosialist – og etter hvert gikk av som leder midt i perioden og representerer i dag Senterpartiet. Det var vanskelig å forholde seg til henne. Når jeg sa noe hun ikke likte stønnet hun så høyt at jeg trodde hun skulle føde.

•  I begynnelsen av perioden var Høyre restriktive til å ta inn flyktninger til byen, og sto hardt på antallet 20. I dag synes de 70 er Ok. Men allerede før Syriakrisen ville de doble antallet.

• Høyre sa klart og tydelig at de ikke mente private skulle blandes inn i å utføre omsorgsoppgaver – til tross for at partiet mener det motsatte på landsbasis. De stemte mot et privat omsorgsboliginitiativ selv om dette kunne gitt 60 omsorgsleiligheter. Totalt står 80 personer i kø for omsorgsleilighet i Sandefjord. De som venter på slik bolig må nå trolig vente til 2018 før et kommunalt alternativ stå nøkkelklart. Det private initiativet kunne vært åpnet i sommer.

• FrP har lagt frem planer for å øke antall sykehjemsplasser i Sandefjord, Høyre har i praksis redusert antall sykehjemsplasser fordi befolkningen har blitt eldre.

Og kanskje det verste av alt: Høyre har stemt sammen med Arbeiderpartiet i alle saker av betydning. Jeg kunne dessuten nevnt mange andre saker, der jeg også mener Sandefjord Høyre har helt andre holdninger enn Høyre i resten av landet, blant anndet at å diskutere konkurranseutsetting av ulike helse- og sosialtjenester, det kunne jeg bare glemme. Slikt driver ikke Sandefjord Høyre med.

Rekk opp hånda de som tror at FrP hadde klart å få Høyre til å snu i noen av disse sakene, basert på at vi hadde vært litt mer høflige.

Rekk opp hånda de som tror undertegnede hadde klart å holde meg unna en eller annen nervemedisin om jeg skulle sitte stille og bare være blid – og reklamere for «samarbeidspartienes politikk» basert på dette.

Når det kun har vært bråk i Helse- og sosial og ikke de andre utvalgene og formannskapet, så er vel det et bevis på at det er FrPs mann som er «vanskelig» der?, sier noen.  Tja, det er vel litt øyet som ser, men det er lettere å finne frem til kompromisser når man diskuterer skole – som er mye mer bundet av lovverket, byggesaker og kultur. I kultur er det for øvrig en stor stridssak ved at Høyre er villig til å bruke 20, 30, kanskje 40 millioner på nødvendig forefallende arbeid på Jahres gamle bolig i Midtåsen.

Helse- og sosial er budsjettet høyt – nesten én milliard kroner og politikerne har relativt stor frihet til å rokkere innenfor budsjettet – vi kommer også ofte borti prinsipper der partienes holdninger blir veldig tydelige.

I formannskapet har FrP vært nødt til å gi opp de fleste avvikende forslag fra utvalgene, hvis ikke hadde vi ikke kunne samarbeide med Høyre om noe som helst. Høyre danner flertall med KrF og kunne sånn sett ignorert FrP totalt.

Men hvorfor var det sjeldent bråk i utvalget i de to periodene før 2011? Det hadde trolig å gjøre med at FrP hadde ledervervet og i mye større grad kontrollerte og la premisser.

Min konklusjon: Det er vanskelig å samarbeid med Høyre når de har 48 prosent av stemmene (FrP 12) og danner flertall med et mellomparti. Da oppfører de seg som de gjorde mot FrP før regjeringssamarbeidet – litt spesielt.