Min egen Cato

I Pink panter-filmene brukte inspektør Clouseau, spilt av Peter Sellers, sin tjener Cato til å sørge at han alltid var forberedt på å bli overrasket. Når han minst ventet det kunne karateeksperten Cato kaste seg over ham fra stadig mer uventede skjulesteder. En gang kom han ut fra kjøleskapet. Hver gang fulgte et slagsmål, som Clouseau alltid vant. Men først etter å ha fått mye bank.

Jeg har fått min egen Cato. Han heter Andreas Wiese og jobber som kommentator i Dagbladet. Når jeg minst venter det kommer det en tweet med et spørsmål jeg ikke kan besvare. Det hender spørsmålene er så på siden av min tenkemåte at jeg ikke forstår logikken i dem - og det hender det rett og slett er umulig å besvare dem med 140 tegn.

Det gjelder særlig når han ber meg liste opp alle kuttforslag FrP vil komme med de neste ti årene det begynner å hardne til. Joda, jeg har bedt om et selv.

Men debatten, den handler altså om Sveits, om offentlig velferd kontra privat. Om skattelettelser. Det vanlige. Jeg har bragt Sveits inn i debatten fordi jeg synes det er et land som viser til fulle at det er mulig å få til særdeles gode resultater for både høy og lav, og det med en politikk som ligger til høyre for FrPs.

Jeg kan nevne: Mindre kriminalitet enn i Norge, færre på trygd, sosialhjelp og AAP, flere kvinner er sysselsatt i arbeidslivet, bedre veier, bedre skoler og verdensberømte universiteter og forskningsmiljøer.

Og de har ikke olje.

Sveitserne jobber mer

Gjennomsnitts-Sveitseren jobber mer enn nordmannen, fordi de har lave skatter. Det får en dobbel virkning – når du både har flere kvinner som jobber og både menn og kvinner jobber mer, blir verdiskapningen desto større. Det gir solide skatteinntekter og en god slump til å ta vare på de som ikke kan ta vare på seg selv.

Helsevesenet i Sveits knuser det norske. Det er kort og godt fordi de bruker mer penger og tar private leverandører i bruk. Det er når man slår sammen offentlig og privat pengebruk på helse at sveitserne slår oss. De som ikke har råd til privat velferd blir tatt vare på.  Velferd for eldre, pleietrengende er også effektiv. Det brukes færre offentlige kroner, men prinsippet er ryddig – de som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, de som ikke har spart eller forsikret seg sikres en basishjelp – de rike trenger ikke så mye offentlig hjelp.

Det er ikke den norske modellen. Det er ikke FrPs politikk. Det jeg har ment med å dra frem Sveits som eksempel er å vise at et land som fører en politikk som ligger til høyre for FrPs kan klare seg utmerket og oppnå bedre resultater enn det vi klarer i Norge – når det gjelder arbeid og velferd. I Norge er det skapt en myte, og jeg kan ikke annet enn misunne Arbeiderpartiet for å ha skapt den myten: At bare den norske modellen er i stand til å ivareta de viktige samfunnsmålene jeg har nevnt ovenfor.

Twitterslåsskampen

Virkelig vanskelig blir twitterslåsskampen min med Cato når vi diskuterer begreper som ”det offentliges andel av BNP”. Jeg har nemlig ment, som FrP mener, at Norge kan bruke mer penger på helse – og i så måte er Sveits et forbilde. Men FrP snakker om et system der staten betaler regningen , men hvor en blanding av offentlige og private leverer.

Altså: I Sveits betaler staten en bolk av helseutgiftene. Private, inkludert forsikringsselskaper betaler den andre bolken. Det FrP tar til orde for er at det offentlige skal betale alt, men at private i mye større grad skal levere helsetjenestene.

Et eksempel: La oss si at en tenkt stat finansierer alle helsetjenester og at alle helsetjenester utføres av statlige ansatte. La oss si at denne staten betaler for tjenester tilsvarende ti prosent av BNP. Så – over natta – endres systemet: Staten finansierer fremdeles helse, men nå leveres samtlige tjenester av private.

Tusenkronersspørsmålet: Går det offentliges andel av BNP på helsetjenester ned med ti prosent da – eller forblir den det samme?

Det helt nøyaktige svaret er: Statens andel av samfunnets produksjon går ned ti prosent. Det er twitterunøyaktig å påstå at statens andel av BNP går ned med ti prosent.

Utgifter og inntekter

Så til kritikk som går ut på at FrP ikke klarer å balansere  utgifter og inntekter og har ”råd til alt”. Det som er så rart med den kritikken er at partiet, når motstanderne finner det for godt, gjerne slakter partiet for å ville kutte. Når det snakkes om kutt. Men når debatten ikke handler om kutt fremstilles det som om partiet ikke vil kutte noe som helst og tar seg råd til alt.

FrP vil kutte. Vær trygg. U-hjelp, kjøp av klimakvoter,  Innovasjon Norge, kultur, fradrag på fagforeningskontingenten, støtte til politiske partier og mye, mye mer. Ikke minst vil vi kutte i byråkratiet. Når det gjelder det siste har vi måttet tåle mye kritikk. Omkvedet er at det ikke går an å kutte i det norske byråkratiet for alle partier er like opptatt av at det ikke ansettes flere enn nødvendig for å levere velferd. Ergo har vi liksom ikke en eneste unødvendig byråkrat.

Som om det ikke er mulig å gjøre noe annerledes. Som om en stat er statisk, noe gitt – som om et er matematiske regler som bestemmer forholdet velferd og antall byråkrater.

Hvorfor er det da slik at svenskene har nær halvparten så stort statsbudsjett som oss, sett i forhold til innbyggerantallet - men likevel har de markant bedre veier og jernbane, gratis tannlege, varm skolemat og syv beredskapshelikoptere?

Det er mulig å gjøre ting annerledes. Ting kan gjøres bedre, det er derfor vi har demokrati, for at andre partier også skal få lov til å vise om de kan produsere offentlige tjenester rimeligere og mer effektivt. FrP har alltid vært pinlig nøyaktig med å beskrive hvordan vi vil gjøre ting annerledes. Og har fått mye juling fordi vi har vært så konkrete.

Denne artikkelen begynner nå å bli kjedelig lang. Den burde nok tatt for seg mange flere detaljer, men noen skal holde ut og lese den også. Blant annet kunne jeg vist hele kuttlisten, men henviser de spesielt interesserte til FrPs alternative statsbudsjett.  Jeg nøyer meg med å slå fast at SSB har kjørt FrPs budsjettforslag gjennom sine regnemaskiner og konkludert med at de ikke ser økning i verken inflasjon, arbeidsledighet eller andre styggedommer.

Men takk, Cato, for at jeg holdes på allerten. Som FrPs 7. Kandidat i Vestfold føler jeg ikke akkurat at det stormer. Å gå rundt å håpe på at de seks foran meg tar samme fly og noe skjer har jeg gitt opp. Så, takk, Cato:-)

Her er to interessante linker til mer stoff om Sveits. Den ene er skrevet av LO.

Dokument 1 (LO).

Sammenligning Sveits Danmark med mange nyttige opplysninger, fordi Danmark ligner mye på Norge i sin oppbygging av "den nordiske modellen", som Stoltenberg nå kaller "den norske modellen".