Jeg blir ganske matt av Arbeiderpartipolitikerne som på den
ene side etterlyser en bedre boligpolitikk og som på den annen side kaster ut
billige lån til friske ungdommer, slik at boligprisene for de minste boligene
går i været.
Noen fakta om Startlån, som ble diskutert på sist helse- og
sosialutvalg: Seks av ti mottakere tjener over 400.000 kroner – noe som er over
gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Gjeld pr. innbygger i Norge er på
toppnivå i OECD. Da krakket slo til i 1987 og titusener av nordmenn måtte gå
fra gård og grunn, hadde forholdet mellom folks inntekt og lån nådd syke
nivåer. Vi er over det nivået nå.
Finansanalytiker Christopher Rødsten i Fondsfinans har gjort en undersøkelse som viser
at én av ti boliger til under 3,5 millioner kroner i Oslo er medfinansiert av
Startlån, og Husbanken innrømmer selv at lånene bidrar til å øke prisene.
Startlån gis til grupper av befolkningen som av en eller annen grunn ikke får
lån i bank. Jeg mener det ikke er uproblematisk å bruke skattebetalernes penger
på å låne ut penger til folk som bankene mener ikke kan betjene gjelda si,
eller som har betalingsanmerkninger.
Det er primært tre grupper som kan få lån: Unge uten nok
egenkapital, varig uføretrygdede med for lite betalingsevne og mennesker som
har «surret» med penger og som bankene ikke stoler på. Det slår nesten ikke
feil – hvis Arbeiderpartiet kan kaste seg over en ny befolkningsgruppe som er
frisk og rask og etter alle solemerker ikke trenger hjelp av noen, så gjør de
det hvis det kan gi partiet stemmer.
Av de tre gruppene mener jeg at de som er uføre er den
viktigste gruppen. Hvis boligkrakket kommer og kommunen taper millioner av
kroner på usikre lån, vil jeg heller tape på å ha lånt ut til en stakkar med et
alvorlig handikap eller psykiske problemer enn jeg vil tape på en frisk ungdom.
Startlånutlån-porteføljen skal i år økes med 10 millioner
kroner til 60 millioner kroner. Jeg mener det er å helle bensin på bålet, og
jeg synes det er merkelig at regjeringen nylig har hevet egenkapitalkravet til
15 prosent for alle - med unntak for folk med betalingsanmerkninger som må ha
lån finansiert av skattebetalerne.
Da jeg vokste opp, måtte min familie flytte langt utenfor
Oslo fordi det var utenkelig at vi hadde råd til bolig i hovedstaden der faren
min hadde jobb. Vi flyttet da til det som den gang var et «høl» av en landsens
kommune med dårlig forbindelse til Oslo, nemlig Asker. Faren min brukte én time
og tyve minutter hver morgen på vei til jobb. Hva er så galt med at unge,
friske sandefjordinger må flytte litt utenfor kommunegrensa for å finne noe
rimeligere i en liten periode av livet når energinivået er på topp?
Dette med at stat og kommune må hjelpe unge som ikke har
foreldre som kan bistå lånet, er meningsløst når vi altså ser hvor høy inntekt
Startlån-mottakerne har i dag. Det er dessuten ikke noe problem å komme seg inn
på boligmarkedet, selv om man er ung med lite egenkapital. Det er fullt mulig å
kjøpe en leilighet rimeligere steder som kan leies ut, slik at man ikke føler
man går «glipp av» å være i markedet. For eksempel kan man jo dra til Alicante
og kjøpe en leilighet til 600.000 kroner, samtidig kan man få verdifull lærdom
om hvordan det går med et lokalsamfunn når boligprisene ramler 40 prosent. Det
skjedde fordi maktkåte politikere hiver rundt seg med subsidierte lån og goder.
Av og til misunner jeg Aps frekkhet – på den ene side stramme
inn lånevilkår for vanlige mennesker i vanlige banker, deretter pøse på med
Startlån til mennesker med over industriarbeiderlønn i inntekt. Samtidig
kritiserer de dem som ikke vil bruke skattebetalerpenger på å låne ut til de
som da ikke får lån i banken! Og jeg kan knapt se at noen tar dem for det. De
fleste politikere springer nå som lemen i flokk – og da går det ofte galt.
Men ojsann – har jeg glemt at det er valg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar