Mindre intelligent kritikk av Listhaug

De journalister og politikere som kritiserer landbruksminister Sylvi Listhaug for ikke å fortelle hvilke kunder hun hadde hos forrige arbeidsgiver First House kan neppe ha særlig jobberfaring utover politiker&journalistverdenen. Eller skal vi like godt kalle en spade en spade: De kan umulig være noe annet enn broilere.

Jeg er ikke dum, også jeg ser problemet med at hun har fått betalt for å jobbe for en aktør i matverdikjeden helt inntil noen dager før hun ble utnevnt. Problemet er bare at hun må forholde seg til inngåtte avtaler. Hun kan ikke risikere at tidligere arbeidsgiver blir saksøkt, og ingen kan forvente av henne at hun skulle være synsk og vite at hun ble utnevnt til statsråd.

På meg virker det som om broilerne rett og slett ikke forstår dette. La meg ta et eksempel: La oss si at Stortinget vedtar en lov som gjør at påtroppende statsråder må offentliggjøre sine kunder til alle som ber om det. La oss si at en påtroppende næringsminister har jobbet på oppdrag for et større industrikonsern og vært involvert som underleverandør i utvikling av produksjonsutstyr til dypt hemmelige kjemiske, banebrytende prosesser. I det øyeblikket industrikonsernet blir ufrivillig ”outet”, springer konkurrenten til firmaet der næringsministeren jobbet. De legger et enormt press på nøkkelansatte for å hoppe over og få kloa i en samme teknologien.

Underleverandøren blir saksøkt ut av hviteøyet av industrikonsernet. Styret og daglig leder sverger at de aldri mer skal ansette noen som har det minste befatning med politikk på fritiden…

Hvor uerfaren må du være for ikke å se disse tingene?

Når alt kommer til alt tenker jeg de fleste vil se at Listhaug har funnet en meget fornuftig løsning. Kundelisten vil bli gjennomgått av byråkratene i departementet. De vil påse at hun ikke setter seg selv i en uetisk eller inhabil situasjon.