Misunnelse og grådighet

Jeg ser på min datter som kravler over gulvet i en viss fart.  Som ettåringer gjør. Jeg tenker på veien til det å bli voksen.  Jeg tenker på oppdragelse. Hva vil det si å oppdra barn? Vi kan ikke endre et barns personlighet, men vi voksne er forbilder for hvordan barn oppfører seg videre i livet  - hvilke verdier de tar med seg.

Min kone og jeg er neppe veldig annerledes enn alle andre foreldre. Vi har noen universelle grunnprinsipper. Vi gjør vårt beste for å forme de små så de som voksne ikke stjeler, ikke lyver, ikke blir grådige og ikke snakker stygt om andre.  Blant annet. Vi gjør vårt for at de skal bli rause, inkluderende individer.  Vil vil ikke at de skal misunne andre barn. De må tidlig lære seg at det alltid vil være noe andre barn har som de ikke kan få selv. Vi vil ikke at de skal misbruke makt over venner som er svakere enn dem selv, selv om de kan. Og vi vil ikke at de skal manipulere, og ikke hetse de som står utenfor flokken.

Alle er enige med meg så langt.

Men hvorfor gjelder ikke de samme grunnprinsippene for rødgrønne politikere i valgkamper? De er også foreldre.

Vi gjør alle vårt beste for at barna våre ikke skal misunne andre barns leker. Jeg har ikke truffet noen som mener det er en god ting å misunne andre noe – men når det kommer til valgkamp er det helt OK å sette vanlige folk opp mot de få eksepsjonelt rike.

Å tjene penger er bare et uttrykk for at du er flink til å bytte varer og tjenester mot et betalingsmiddel. Du er ikke et bedre menneske av den grunn – men du er heller ikke dårligere.

Det er normalt å si til et barn at det ikke skal forsyne seg med for mye sjokolade og låne bort jakka si hvis lillesøster fryser.  Men i politikken: Hvorfor er det greit at rødgrønne politikere grafser til seg penger fra lommeboka til folk for å finansiere prosjekter som bare har ett formål – å gjøre seg populære?

Vi irettesetter barna våre når de snakker stygt og lyver om andre.  Men i valgkamper er skremsler de rødgrønnes hovedtaktikk. De har trykket de styggeste komponentene i amerikanske valgkamper til sitt bryst. Der amerikanerne stort sett må forholde seg til anerkjente statistikker og den virkelige verden kan Ap-folket stort sett lyve åpenlyst fordi de aldri blir imøtegått av NRK og 70 Amedia-aviser. Så godt som aldri. Det skapes en fantasi om hva FrP mener, deretter kritiseres fantasidyret. Det er effektivt. Men det gjør det ikke mer moralsk riktig.

Hvorfor misbruker de rødgrønne sin makt så rått ved å sørge for ikke å ansette en eneste selverklært FrP-journalist i NRK og de 70 Amedia-avisene de indirekte eier og kontrollerer? Redde for at det kan bli skrevet artikler med nye vinklinger?

Vi lever ikke for oss selv. Vi lever for å bringe videre noen verdier til neste generasjon. Et samfunn der grådighet, misunnelse og løgn får minst mulig plass. De rødgrønnes skremsler mot FrP er usanne og umoralske.

(Kronikk på trykk i Gjengangeren 18. juli og Sandefjords Blad 19. juli. I sistnevnte avis under tittelen Rødgrønne skremsler.)