NRK er ARK

Året er 1970. Måneden er april. Bjørn Hoelseth er nettopp ansatt i NRK radio. Han er eneste Høyremann i sin avdeling, Opplysnings- og foredragsavdelingen. På Marienlyst er han blant en håndfull annerledestenkende. Så oppsiktsvekkende var det at Morgenbladet skrev om saken og tegnet en karikatur. Bjørn Hoelseth – min far – jobbet i NRK til 1977, hvor han ble respektert av kolleger for sin arbeidskapasitet, men aldri for å være moderat Høyremann. På den tiden avskrev NRK næringslivet med ett radioprogram i uka. Min far laget programmene med Asbjørn Larsen, en kjent Arbeiderpartimann. Det ble det god journalistikk ut av, fordi de var så ulike.

Året er 2015. Måneden er april. Min påstand er at NRK ikke er mye bedre i dag. NRK er fremdeles ARK – Arbeiderpartiets rikskringkasting. Det er ikke lenger slik at journalister rekrutteres direkte fra Arbeiderbevegelsen og Amedia. Det er ikke nødvendig. NRK fungerer som kopimaskin. Hvis en sosialist kan velge mellom hundrevis av kandidater i en søknadsbunke velger han en av sine egne. Det er utenkelig å plukke ut en FrPer. Ikke nødvendigvis for bevisst å luke ut annet tankegods, men fordi verden er sammensatt slik. Det er ikke naturlig å velge medarbeidere man frykter kan bli slitsomt «annerledes» - de hører i så fall hjemme i underholdningsavdelingen.

NRK lever sitt eget liv hvor sjansen for at programmedarbeidere skal kunne gi næring til konservative eller liberalistiske tanker er utenkelig. Kombinasjonen Nytt på nytt og Skavlan har gjort fredagskvelden til et slags Fox Channel for sosialister. Radioprogrammet Salongen er nesten grotesk venstrevridd.

Kan jeg bevise at NRK er en sosialistinstitusjon? Nei, det er forsket lite på dette.  Det er besynderlig. Engelske og amerikanske medier blir konstant utsatt for innholdsanalyser der forskere kategoriserer programbudskap ut fra politisk innhold. Frykter medieforskerne i Norge at de kan få et resultat de ikke liker?

Det er ikke gjennom direkte Ap-påvirkning jeg kan hevde NRK er ARK. Det skjer indirekte ved at sosialistene har definisjonsmakten: Hva programskaperne mener er problemet og hvordan problemet snakkes om. Noen ganger hender det likevel at vridningen blir så alt for tydelig, som når NRK ikke omtaler Dagbladets opprulling av KGB-spioner fra Arbeiderpartiet eller når Skavlan kosesnakker med Jonas Gahr Støre, men kjører folk fra høyresiden knallhardt.

Hovedproblemet er hvordan debattene vinkles. Næringslivsdebatter blir til klimadebatter, innvandringsdebatter asylbarndebatter, NAV-debatter blir til debatter om alt annet enn velferdsfella vi sender de unge inn i. Dermed er man plutselig på hjemmebane til partiene som er overrepresentert blant norske journalister (altså R/SV/V/MDG).  Man ender opp med å ta utgangspunkt i programposter til partier med 15-20 prosent oppslutning mot et flertall på 80-85 prosent , som til stadighet tvinges til å spille forsvar i spørsmål de ikke er spesielt opptatt av.

I praksis kan ikke publikum gå til Kringkastingsrådet eller PFU med slikt. Vi er uten påvirkningskraft og på toppen av det hele er vi tvunget til å betale for alt som serveres.

Sosialismen sitter i veggene, men NRK-journalister er ikke i stand til å se det selv. Det kan imidlertid ligge en sterk indikasjon på sosialistvridningen i Medieundersøkelsen. Noen journalister vil ha det til at undersøkelsen viser 50/50 borgerlige og sosialistiske journalister. Det er feil, ser man på tallene over tid er det en klar overvekt sosialister inkludert MPG. Jeg oppfatter at det er flere journalister i NRK som er sosialister, enn i media ellers. Høyrefolk er så moderate at man ikke merker dem og FrPerne jobber trolig i kantina.

Hva bør gjøres? Mitt eget parti FrP, og Høyre bør benytte enhver tenkelig anledning til å redusere NRKs makt. Det er å styrke demokratiet i Norge. Alle «smale» programmer bør få støtte av staten, settes ut på anbud og lages av ulike produsenter og sendes på ulike kanaler. Er det umulig å skaffe flertall for å fjerne lisensen bør den deles i to. Den andre delen bør gå til en ny kanal, uavhengig av NRK. Det er ikke en idéell løsning, da det forutsetter at en ny kanal klarer å rekruttere journalister fra en bredere politisk bakgrunn. Men alt er bedre enn dagens maktkonsentrasjon.

Det uroer meg at NRK i et mediebilde, hvor papiravisene er svekket økonomisk av nye medier, får stadig mer makt. Enhver påstand som den jeg fremsetter blir forkastet av hundrevis av journalister som får lønn av det systemet de forsvarer.  Fremkommer nye idéer av politikere med mer makt enn meg, lages det «mediestorm» og ballen legges død.

Men vent nå litt. Jeg husker en gang NRK glemte seg helt og sendte en programserie skrevet av en liberalist. «Rett til å velge» av Milton Friedman var en serie som endret mitt verdensbilde. Og verden. Mon tro om ikke NRK sendte det til skrekk og advarsel, men så fikk det stikk motsatt effekt.

Imidlertid begynner det å bli en stund siden 1980, så nå er sånne som meg relativt sulteforet. Hva med en reprise, hvor jeg og liberalistvenner lager programmet «Rett til å velge – 35 år etter»? Det er bare å ringe. Hvis dere tør.

Innlegg på NRK Ytring 29. april 2015