Analyse av leserbrev fra Eddie Whyte, Sandefjord Arbeiderparti

Eddie Whyte har i dag, 4. Februar 2014, nok en gang skrevet leserbrev mot undertegnede i Sandefjords Blad. Det begynner å forme seg et mønster for hvordan Whyte arbeider.

Det er sjeldent en lokalpolitiker så intenst angriper en motstander igjen og igjen med nesten identisk de samme argumentene gang etter gang. Tross alt er jeg kun en kollega av Whyte i helse- og sosialutvalget. Det skrives selvfølgelig en del intense leserbrev rundt om i landet, men vanligvis er det ordførere, gruppeledere og personer i formannskapet som får gjennomgå. Men Whyte har altså andre planer. Det er noe manisk over det.  Vi snakker nå om 6-7 leserbrev med omtrent samme innhold som i brevet jeg gjengir under.

Eddie Whyte er fra Nord Irland, og vokste opp i landet i en tid da det var ett av de mest urolige områdene i Europa med store politiske- og voldelige motsetninger. At han bringer med seg en annen politikerkultur er forsiktig sagt. Det virker som det er viktigere for ham å forsøke å knuse motstandere enn å diskutere saker. Går man inn i metodikken hans vet han nok hva han gjør. Oppskriften er: Lag en ”historie” og gjenta og gjenta den. Ikke vik til siden og ikke la deg distrahere av innspill som kan gi en reell debatt – bare gjenta og gjenta det bildet du ønsker å tegne av en motstander.

Ingen røyk uten ild, vil mange tenke og jo flere leserbrev som skrives i samme stil, jo flere vil få med seg budskapet.

Klarer han å isolere FrP på denne måten (det er kun undertegnede som er representert i Helse- og sosialutvalget) er veien fritt frem for å samarbeide med Høyre. Høyre viser stadig at de ønsker å strekke ut en hånd mot Arbeiderpartiet.  Så det er mye å vinne på å gjøre alt man kan for å få FrP til å se ut som et parti ”litt på siden”.  Problemet for Høyre er bare at det blir ikke moderat politikk av å samarbeide med noen som er ytterliggående, den blir i beste fall litt mindre ytterliggående.

Whytes leserbrev av denne typen startet omtrent fra første stund vi begge ble valgt inn i helse- og sosialutvalget. På ett plan er det vanskelig å skyte tilbake, fordi man så lett får et stempel som ”de to kranglefantene” ved å ta opp hansken. Whyte sliter med en del uskrevne regler innenfor norsk politisk kultur og det er vanskelig å synke ned på hans nivå uten å virke, unnskyld uttrykket – helt dustete. Men det blir nok nødvendig å slå tilbake i en eller annen form. Det viser seg igjen og igjen i politikk at negativ reklame virker, og at den virker spesielt effektivt hvis den som rammes ”føler seg for god til” å slå tilbake og ignorerer alle beskyldninger.

På den annen side er det en del forhold knyttet til hva Whyte ellers sier og gjør som gjør det unødvendig for å bruke mye tid på å slå tilbake. Han er sin egen verste fiende, slik denne saken viser.  Og jeg har grunn til å tro det ikke er den siste. Det er dog to forhold knyttet til saken jeg undrer meg over. Det første er at Dagbladet var eneste avis som omtalte saken, det andre var at han så absolutt og kategorisk benektet at han hadde sagt noe galt og ikke ble tatt for det av noen kolleger eller medier. Faktisk fikk han full støtte av sin partileder Arild Theimann for sitt syn på liberalister med en annen hudfarge enn ham selv.

Mine kommentarer er skrevet i kursiv, hans leserbrev i bold:

Tittel på Whytes innlegg var: FrPs trangsynt budskap om levekår

(Skrivefeilen er ikke min, jeg har kun kopiert teksten fra Arbeiderpartiets egne nettsider)

En må ofte pløye gjennom mye politikerpreik før man kommer frem til kjernen i Sandefjord FrPs hovedbudskap. De siste innspillene fra nestleder Ole T. Hoelseth om levekår i byen, er ikke ment som et bidrag til en bedre hverdag for dem det gjelder, men heller som en mistenkeliggjøring av folk som mottar økonomisk sosialhjelp generelt og ungdom spesielt.

Allerede i første avsnitt skiller Whyte seg ganske signifikant fra andre debattanter. Han hevder jo faktisk at undertegnede har det motivet når jeg uttaler meg om sosialhjelp, at jeg ikke ønsker at sosialhjelpsmottagerne får en bedre hverdag.

Sterkt.

Normalt er det slik at politikere hevder at virkningen av den politikken motstandere står for vil forverre situasjonen til en gruppe mennesker – men her mener altså Whyte å vite at jeg virkelig vil noen mennesker vondt. Han avskjærer helt muligheten for at jeg har et annet syn enn han på hvordan de kan få det bedre.

I det jeg har skrevet om saken har jeg helt spesifikt sagt jeg skiller mellom det NAV karakteriserer som ”ungdom”, nemlig personer under 35 år – og de som er eldre – men det er ikke så nøye for Whyte. Jeg er for øvrig opptatt av det skillet fordi jeg tror det er veldig vanskelig å endre livsmønster for noen over 35 år uten videre – deres problematikk må gripes fatt i på andre måter.

Uttalelsen om ”mistenkeliggjøring” er også interessant. Ved å gjenta og gjenta den gjør Whyte det i virkeligheten umulig å gjennomføre en sivilisert debatt om all sosialhjelp mottas av ungdom gis til noen som har reelt behov for den. Bare det å nevne alle sakene i det siste der NAV har avslørt at det arbeides svart parallelt med å få hjelp, burde pr. definisjon ikke være ”lov” å snakke om, for bare ved å nevne det kan jo alle, rent teoretisk sett, bli mistenkeliggjort.

Whyte vil ikke ha debatt om temaet. I hans verden har alle som mottar sosialhjelp alltid reelle behov, ordet velferdsfelle eksisterer ikke - og de som mener noe annet skal få gjennomgå. Om det de må gjennomgå er krydret med usannheter er ikke så nøye.

Ikke noe nytt der dessverre. I tidligere innlegg skriver Hoelseth at folk som mottar økonomisk sosialhjelp, bør ut i skogen og hogge ved for å få tilbake sin selvrespekt (!).

Whyte vet uttalelsen må ses i en sammenheng. Han har gjentatt den en rekke ganger – omtrent i denne formen. Han vet godt at leserbrev er begrenset i lengde, at et leserbrev får flere lesere jo kortere de er og poengterte i formen. Mitt leserbrev om trehogst var myntet på det generell behovet samfunnet har for at ungdom yter noe tilbake når de mottar sosialhjelp. Akkurat slik Fredrikstad Arbeiderparti har gått inn for. Selvfølgelig er det ikke bare vedhogst ungdom kan utføre som arbeidsoppgave. Det skjønner alle, med unntak av de som har egeninteresse av å tolke det som står skrevet i verste mening.

I Sandefjords Blad (1.februar) gjentar han sitt trangsynte budskap og roper etter det han kaller for «en innstramming i sosialhjelp» som en del av diskusjonen om hvordan vi kan forbedre levekår i byen.

For å presisere: Jeg har snakket om en innstramming av kriteriene for å få hjelp, ikke kronebeløp.

Det er heller ikke lenge siden Hoelseth sammenlignet den norske velferdsmodellen med undertrykkende og totalitære regimer og ville kutte sosialhjelpssatser med inntil 40 %.

Whyte gjentar en løgn han har gjentatt uendelig mange ganger i helse- og sosialutvalget og leserbrev. Her er mitt egentlige forslag, ordrett, slik det står i referatet:

” HS utvalget anbefaler at formannskapet ber administrasjonen utrede vesentlig reduksjon av sosialhjelpssatsene i Sandefjord kommune. Med vesentlig menes mellom 25 og 40 prosent.  Sosialhjelpsmottagere som frivillig blir med på en form for aktivitet i regi av NAV eller Fønix Kompetansenett AS eller tilsvarende aktiviteter i annen regi skal ikke berøres av reduksjonen.”

Forslaget ble nedstemt. Noen måneder senere kom administrasjonen med et forslag som var langt mer radikalt, som fikk flertall med FrPs stemmer – nemlig at ungdom som takket nei til å utføre pliktarbeid kunne få sin sosialhjelp redusert til laveste sats, nemlig den såkalte nødhjelpssatsen. Det ble dog føyd til at det skulle brukes skjønn i forhold til dette. Den største svakheten med forslaget var at det kun var pliktarbeidsplasser til 15 ungdommer, mens politikerne allerede da visste at over hundre ungdommer levde av sosialhjelp. Resultatet ble at et høyere antall ungdommer i dag lever av sosialhjelp.

Whyte trekker altså frem: ” Hoelseth sammenlignet den norske velferdsmodellen med undertrykkende og totalitære regimer”, som er en enkeltstående setning fra et leserbrev fra 2011. Hele sitatet fra det opprinnelige leserbrevt ser i virkeligheten slik ut:

”Er jeg mot velferdsstaten? Ja. Jeg ser på velferdsstaten som en gjenlevning av de ekstreme bevegelsene som sto for så mye vondt i det forrige århundre – kommunismen og den ekstreme nasjonalismen. Velferd kan utmerket godt produseres av andre enn staten, og i mange tilfeller kan den også finansieres av andre enn staten.”

Det jeg sier – og det er godt mulig mange synes jeg bruker sterke ord, men innholdet i det jeg sier er ikke på noen måter kontroversielt – egentlig er det et svært moderat syn jeg uttrykker. Det jeg sier er: FrP og jeg støtter et velferdssamfunn. Et samfunn der staten sørger for at alle får selvfølgelige velferdstjenester dekket, hvor disse tjenestene er dekket av staten, men hvor de produseres av private selskaper. Med andre ord – private sykehus, private sykehjem osv. Og som i dag: et samfunn der frivillige borgere og organisasjoner også bidrar.

Hvis jeg skal utbrodere dette med å sammenligne med et totalitært system så går det på at det som blant annet karakteriserer totalitære samfunn er at ett regjerende parti sørger for å sitte på alle sider av bordet i styring, tjenesteproduksjon og pengestrøm. Det er uheldig. Når et kommunalt sykehjem bryter loven får det ingen konsekvenser. Hvis et privat sykehjem bryter loven kan de miste sin kontrakt i løpet av en uke.

Ved å utelate viktige sammenhenger i det jeg har skrevet får Whyte fakta i det jeg har sagt som om jeg har sagt noe helt annet. Han plukker enkeltsetninger fra enkeltleserbrev fra mange år tilbake og lager et politisk puslespill som passer ham selv.

Da forslaget ble fremmet på møte i helse- og sosialutvalget, fikk det bare hans egen stemme. Det er et sunnhetstegn at FrP står alene i denne saken. Å kutte i satser som allerede er på statens minimumsnivå, er ikke veien å gå for å hjelpe sosialhjelpsmottakere å komme videre.

Det er riktig at FrP ble stående alene, og denne saken var vel egentlig den som gjorde at forholdet til Høyre ble meget betent. Når de så snudde og stemte for et mer radikalt forslag i ettertid, så fikk også de det til å se ut som om FrP hadde fremmet et forslag vi aldri fremmet. Heldigvis ligger dokumentasjonen i det skriftlige referatet fra møtene.

Det finnes nok av forskning som viser at en reduksjon i økonomisk sosialhjelp ikke bidrar til å få folk ut i arbeidslivet, men snarere bidrar til at folk får en enda verre livssituasjon, og det blir enda vanskeligere å komme seg i arbeid eller utdanning.

Det stemmer nok at det finnes forskning på dette. Jeg ser en økende tendens til at Ap-politikere trekker frem forskning i økende grad. Men de gjør det selvfølgelig aldri når forskningen går mot deres ”tro”. Har de noen gang støttet seg til forskning som går på at inntektene til en stat kan øke selv om skattene reduseres? At økonomien stabiliseres bedre over tid om vi innfører gullstandard?

Jeg tror nesten både vi på høyresiden og venstresiden må godta at politikk er politikk og det er mulig å finne forskning eller praktisk erfaring som beviser alt mellom himmel og jord og som må gjelde som en fasit som gjør politikk unødvendig.

Hvis det var slik som Whyte hevder, nemlig at ungdom kommer lettere i arbeid med sosialhjelp, hvorfor er da problemet økende? Antallet ungdom som lever av sosialhjelp øker i Sandefjord – men det som er verre er at antall unge som går direkte til AAP og uføre har eksplodert. Så det er rett og slett ikke dekning for det han sier i Norge i dag, uansett hva forskningen hans viser.

Rett før jul i fjor uttalte Hoelseth at «Det bør være et mål i seg selv å si nei til alle sosialhjelpssøkere under 35 år» samtidig som han stemte mot å utarbeide en plan for å takle dårlige levekår i Sandefjord i helse- og sosialutvalget. Den samme planen som partileder Vidar Andersen og hele FrPs bystyregruppe allerede hadde stemt for.

Som jeg har påpekt tidligere er det helt normalt at politikere, til og med ofte de samme politikerne, stemmer ulikt i fagutvalg og formannskapet og bystyret. Motivet er som oftest at når en sak er grundig nedstemt i fagutvalget er det ingen vits i å bli sittende igjen som en ”kverulant” i for mange saker. Man ”sparer seg” gjerne til de litt større slagene og vil unngå å alltid være i protest. Arbeiderpartiets representanter stemmer stadig ulikt i fagutvalg og andre organ og det gjør også Høyre.

Arbeiderpartiet står for et samfunn basert på fellesskap og samhold. Folk skal få en hjelpende hånd når de trenger det.

Også FrP er for sosialhjelp og en hjelpende hånd når folk trenger det. Vi vil bare innføre arbeidsplikt for ungdom. Enkelt og greit.

Vi er opptatt av å løse Sandefjords utfordringer når det gjelder levekår. Det er en uting at FrPs nestleder velger å misbruke diskusjonen om veien fremover for å forbedre levekår i byen, til kontinuerlig å angripe dem som har mest behov for hjelp.

Jeg har totalt skrevet fire innlegg om fattigdomsproblematikken og uttalt meg i et lengre intervju. Brevene og intervjuet favner vidt og handler blant annet om de faglige svakhetene ved fattigdomsrapporten, hvor alvorlig det er for norsk økonomi at produktiviteten faller samtidig som vi har OECDs høyeste andel som lever av staten i arbeidsfør alder, jeg snakker om veien videre og hva vi bør gjøre for å få Sandefjord ut av det uføret vi har havnet i.

Whyte tar ikke opp noen av disse sakene. Han mener han har mer å vinne politisk på leserbrev av denne typen. Tall, analyser og reell debatt takler han rett og slett ikke. Det er som med trollet. Når sola kommer sprekker det.

Det normale når noen slår tilbake slik jeg her gjør, er at Arbeiderpartifolk sier man ”sutrer” og ikke tåler kritikk eller ”gjør seg til offer”. Jeg gjør ingen av delene her. Jeg påviser hvor mange feil og urimeligheter Whyte farer med. Jeg ønsker en debatt om fakta i saker og jeg ønsker ikke at fattigdomsdebatten skal få lov til å pågå helt uten at innholdet i den diskuteres på reelt grunnlag.