Jeg kunne godt tenke meg en faktabasert tilnærming. Hva med å ta en titt på hva som faktisk har skjedd. Dette er hva Wikipedia har skrevet om de siste dagers hendelser:
"On 23 February 2014, following the 2014 Ukrainian revolution, the law on languages of minorities, including Russian, was abolished, making Ukrainian the sole state language at all levels.[38] On 26 February 2014, thousands of pro-Russian and pro-Ukraine protesters clashed in front of the parliament building in Simferopol. On the same day Russian President Vladimir Putin put 2,000 Russian troops on alert along the Ukrainian border. The protests followed the ousting of the Ukraine President Viktor Yanukovych on 22 February 2014, and a push by pro-Russian protesters for Crimea to secede from Ukraine and seek assistance from Russia.[39]
On 28 February 2014, Russian military forces occupied key posts, buildings, airports, and other assets in Crimea.[40] The interim Government of Ukraine described the events as an invasion and occupation of Crimea by Russian forces.[41][42] Crimean Prime Minister Sergey Aksyonov, elected in an emergency session earlier in the week, said he asserted sole control over Crimea's security forces and appealed to Russia "for assistance in guaranteeing peace and calmness" on the peninsula. The central Ukrainian government does not recognize the Aksyonov administration and considers it illegal.[43][44] The Russian foreign ministry stated that "movement of the Black Sea Fleet armored vehicles in Crimea (...) happens in full accordance with basic Russian-Ukrainian agreements on the Black Sea Fleet".[45]
On March 1, the Russian parliament granted President Vladimir Putin the authority to use military force in Ukraine.[46] The international community widely condemned this move. On the same day, the acting president of Ukraine, Oleksandr Turchynov decreed the appointment of the Prime Minister of Crimea as unconstitutional.[47]"
Med andre ord: Det går an å se det omtrent slik: Ukraina har siden frigjøringen fra Sovjet vært et eneste stort rot. Den ene korrupte politikeren har avløst den andre og det er ærlig talt vanskelig å skille mellom hvem som er skurk og helt. I februar i år var det vanskelig ikke å ta parti med opposisjonen, ganske enkelt fordi de ble skutt på - det er uakseptabelt. Men straks demonstrantene kom til makta misbrukte de sin makt.
Det første opposisjonen altså gjør når de kommer i posisjon er å innføre ukrainsk som statsspråk i hele landet, til tross for at russerne allerede i 2001 ble talt til å utgjøre 58 prosent av befolkningen på Krimhalvøya.
Er det veldig rart at russerne reagerer? Forsvarer jeg at de har okkupert en del av et land? Nei, det er svært vanskelig å forsvare noe slikt, men de måtte på et eller annet vis vise styrke for å komme til forhandlinger. Om det er intensjonen er å okkupere, eller vise styrke for å forhandle, gjenstår å se. Men å se på det som har skjedd som en kamp mellom det gode og det onde er overhode ikke innenfor virkelighetens verden. For meg virker politikerne på begge sider nøyaktige like korrupte, egosentriske og kyniske.
Hva med å forsøke en liten parallell? Norge kan sies å ha annektert deler av "Sameland". I 1845 bodde det 51 prosent samer i Finnmark, i 1900 var tallet sunket til 29 prosent. I unionstiden ble svenske og norske bønder oppfordret til å reise nordover for å dyrke jorda. Heldigvis har finnmarkinger klart å leve fredelig sammen på tross av dette. På toppen av det hele lever det også en del kvener i fylket, som snakker avarter av finsk. Vi hører aldri om alvorlige konflikter mellom samer, kvener og nordmenn. Men la oss si at samene var større i antall og mer ekstreme i politisk aktivisme. La oss si at de på et tidspunkt erklærte kommuner og områder med et flertall samisktalende for hel-samiske og erklærte samisk som eneste offisielle språk!
Nordmennene i området, hvorav et stort antall har bodd der i uminnelige tider og et ennå større antall har bodd der i nesten 150 år, skulle de plutselig blitt sett på som annenrangs borgere?
Jeg tror sjansen for at nordmenn i et slik område ville fått hjelp på 1-2-3 av staten Norge hadde vært svært stor, og at "Sameland" hadde blitt norsk igjen brennkvikt. Heldigvis er ikke situasjonen så tilspisset hos oss. Heldigvis kan samene bruke sitt språk og heldigvis misbruker de ikke samisk stolthet som i det konstruerte eksempelet. Men de gjør altså ukrainerne.
Etter min oppfatning er det tullsnakk at et sterkt Vesten hadde kunnet hindre okkupasjonen av Krimhalvøya. Selv ikke Ronald Reagan kunne hindre det russisk statsstøttede kuppet i Polen i desember 1981. Og ingen hadde kunnet hindre det som har skjedd nå. Det at russerne hjelper et flertall av sine "egne" i et landområde er til å forstå etter at de nye ukrainske ikke folkevalgte makthaverne misbrukte sin stilling.
Hva kunne vært gjort, og hva nå? Det lureste makthavere gjør er å gi de regioner der det er store befolkningsgrupper som den i Ukraina, stemmerett til å avgjøre egen skjebne. Om de velger å bli uavhengige eller knytte seg til andre land, så hva så? Moderlandet har selvfølgelig rett til å sørge for at eiendomsrettigheter samt menneskerettigheter respekteres uansett utfall av et valg. Men hva er egentlig vitsen med å bruke ressurser på å ha kontroll med et landområde når det er befolket av et flertall med "utlendinger"? Hva er vitsen med å tvinge dem til å snakke samme språk som flertallet i landet forøvrig snakker?
NATO og FN burde reagert i det Ukraina tvang igjennom ukrainsk som språk. Da hadde vi kanskje ikke vært i den situasjonen vi er i nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar