Sandefjord: SB tolket feil

Sandefjords Blads leder i dag insinuerte at FrP brøt med Høyre nærmest som en PR-jippo. Jeg tror at hvis lederskribenten tenker seg litt om, så er ikke verden så enkel at vi rasler med sablene hver gang vi ikke vinner frem i et samarbeid. Ingen kan huske når vi gjorde noe lignende sist. Det ville gjort det umulig å samarbeide med FrP hvis vi truet med å bryte ut stadig vekk. Velgerne straffer ofte "bråkepolitikere".

Når man bryter ut av et samarbeid, eller truer med det, må saken være viktig. Svært viktig. Det opprinnelige vedtaket i Helse- og sosialutvalget gikk ut på at kommunen skulle investere 180 millioner kroner og få null nye sykehjemsplasser. Vi påpekte at det måtte være alternativer til en slik politikk - et alternativ som både ga flere sykehjemssenger og lavere investeringer.

I dag, tirsdag 19. juni, har vi funnet en slik løsning. Løsningen vil bli presentert i sin bredde i formannskapet senere i dag og formuleringene er ikke helt klare. Men vi er enige om å øke antall sykehjemsplasser og at private kan bygge bygget og kommunen leie. Erfaringen med det siste er at vi får et rimeligere bygg og dermed mer penger til helse.

Løsningen beviser at Høyre så at FrP hadde et godt poeng, og at det var verdt å ta den politiske belastningen vi tok ved å bryte ut. Heldigvis varte bruddet bare i syv dager.

Sandefjord: FrPs brudd med Høyre

FrP har brutt det politiske samarbeidet med Høyre i Sandefjord etter at Høyre insisterte på å bygge lokalmedisinsk senter for 180 millioner kroner uten å opprette en eneste ny sykehjemsplass. Det er ennå håp om at vi kan finne sammen igjen til bystyret torsdag 21. juni, men jeg tør ikke si hvor realistisk det er.

Hele saken er egentlig litt rar. Politikerne i Sandefjord kan knapt diskutere helse- og sosialpolitikk uten å minne hverandre på at i 2030 vil antallet eldre som trenger sykehjemsplass dobles. Høyre har vært sterk eksponent etter valget for at det skal bygges et prestisjebygg på sykehustomta som skal romme et lokalmedisinsk senter med blant annet observasjonssenger og sykehjemsplasser. 

Å bygge et lokalmedisinsk senter i en eller annen form er nødvendig på grunn av samhandlingsreformen. Det vil si at alle kommuner må ha sengeplasser klare for pasienter som er for friske til å ligge på sykehus, men for syke til å bli sendt rett hjem. Og det er positivt. Men det rare er at FrP, og jeg tror resten av byens befolkning, hadde trodd at nybygget skulle romme flere sykehjemsplasser. Det hadde aldri falt oss inn at Høyre, Pensjonistpartiet, KrF og Arbeiderpartiet var så ivrige at de ville nedlegge to sykehjem for å få det til, det vil si Lunden og Mosserød sykehjem. Vi betaler altså 180 millioner kroner og alt vi får er et litt flottere bygg, men null nye varme hender og ingen nye senger og ligge i for fremtidens pleietrengende.

Det som har skjedd i denne saken minner meg om en typisk familiesituasjon der mannen i huset så inderlig ønsker seg en ny bil og kona nytt kjøkken. De har ikke egentlig råd, men noen ganger banker hjertet så varmt for noe at hjernen smelter. De bestemmer seg for å kutte ut årets ferie, og neste års. De beslutter å slutte å gå ut og spise de to neste årene og  for å selge båten. Til slutt må de selge stuemøblementet på Finn.no. Ble bilen fin? Kjøkkenet? Sikkert. Men har familen økt sin velferd?

FrP fremmet en rekke alternative forslag for hvordan vi både kan få til et litt mindre lokalmedisinsk senter og noen nye sykehjemsplasser da saken ble behandlet i helse- og sosialutvalget 12. juni. Men vi ble nedstemt. Vi advarte Høyre om at hvis de sto på sitt ville vi bryte samarbeidet, men det hjalp lite og da hadde vi ikke noe valg.