Sosialhjelpssatsene må ned

Leserbrev i Sandefjords Blad 24. februar 2012.

NAVs avdelingsleder Henning Fjell Johansen mener mitt forslag om å bruke ressurser på gjeldsrådgivere ikke vil redusere utgiftene til sosialhjelp. Han hadde nok kledd å være noe mer ydmyk. NAV har altså økt sosialhjelpsutbetalingene med rundt 14 prosent i fjor, slik at kommunen nå må ut med over 40 millioner kroner i året. Det kan jo være han bør være åpen for ett og annet råd.

Jeg vet selvfølgelig at NAV ikke utbetaler sosialhjelp for å dekke folks gjeld. Det jeg snakker om er at mennesker som har satt seg i en gjeldssituasjon de umulig kan håndtere bør få en rask avklaring. Det vil si avklare om de kan jobbe seg ut av gjelda eller om de bør erklære seg personlig konkurs for å kunne starte et nytt liv når konkursperioden er over.  Som attføringskonsulent i 5,5 år så jeg igjen og igjen hvordan en uavklart gjeldssituasjon setter mennesker så langt psykisk tilbake at de ikke klarer å tenke klart. De blir ute av stand til å jobbe. Imens lever de av NAV.

Jeg opplevde også solskinnshistorier med mennesker som blomstret opp og begynte å jobbe for fullt når de fikk hjelp med å få på plass gjeldsordninger.

Mitt budskap til politikerkolleger og NAV Sandefjord er: Hvis du har gjennomført en metode i lang tid og den ikke gir ønskede resultater bør du endre metode. Vi har nå i en årrekke brukt de samme metodene for å redusere de totale sosialhjelpsutbetalingene, men resultatet av det vi gjør er enten det samme eller en forverring.

16. februar sendte jeg følgende forslag til Helse- og sosialutvalget: «Helse og sosialutvalget ber administrasjonen utrede vesentlig reduksjon av sosialhjelpssatsene i Sandefjord kommune. Med vesentlig menes mellom 25 og 40 prosent.» 

Jeg ønsker syke sosialhjelpsmottagere raskere over i avklaring og videre inn i uføre, dersom de er kvalifisert for det. Friske mennesker, og spesielt de unge, har ingen moralsk rett til å leve av andres arbeid. Jeg synes det er forferdelig å tenke på at vi kanskje må nedlegge sykehjemsplasser fordi ungdom ikke gidder jobbe.

Tøff kjærlighet er metoden. Ved reduserte satsene må mottagerne enten finne seg jobb brennkvikt, flytte hjem til mamma eller gjerne til en naboby.

Det gir ingen mening i at en rekke bedrifter innen dagligvarehandel og nettbutikker i Sandefjord må ty til svenske ungdommer for å få arbeidskraft mens våre egne ungdommer lever av NAV.