Av meg får du ingenting

Leserbrev i Sandefjords Blad 2. september 2011. Det siste innlegget før lokalvalget.

Det viktigste som skiller menneskene fra dyra er at vi har empati kombinert med evnen til å hjelpe de svake. Derfor har menneskeheten blitt en dominerende art.

Jeg har aldri tidligere, i noen valgkamp, sett så mange listekandidater som har definert så mange mennesker som så svake. Og ikke bare det: Jeg har aldri tidligere sett så mange partiprogrammer love så mye til så mange til en så høy kostnad i en tid da kommunen definitivt ikke har råd til det.

De som har lyst til å tro på disse politikerne, må gjerne stemme på dem. Jeg for min del sier: Av meg får du ingenting. Bedre ikke å bli valgt inn i bystyret enn å bli valgt inn på en bløff.

Forresten, en ting kan jeg love. Men de jeg lover det til er trolig for syke til å lese dette: Jeg lover å gjøre mitt ytterste for å hjelpe pleietrengende – både unge og gamle. Jeg har, uten pressen på slep, med kommunens tillatelse, gjennomført en privat visitt til flere institusjoner for pleietrengende i byen, og jeg har et budskap: Vi har en stor jobb å gjøre!

Jeg vil ikke være med på å definere frisk ungdom mellom 18 og 24 år som en svak gruppe. Ti prosent av dem i vår by lever av sosialhjelp. 

For dem som ikke har klart å få med seg budskapet mitt gjentar jeg det én gang til: Av meg får du ingenting.

Godt valg