Men er det så galt?

Leserbrev i Sandefjords Blad 9. april 2011

Tenk om jeg, Morten Istre, Eddie Whyte, Grethe Paaske Guldbrandsen, Birgit Pettersen, Arild Theimann og Fanny Nørgaard [Alle nevnte er Arbeiderpartimedlemmer i Sandefjord red.anm.] bodde på en liten plass. Plassen er mye mindre enn Sandefjord og har bare 100 lønnsmottakere. I denne historien er det selvfølgelig helt tilfeldig at alle de nevnte, med unntak av meg, er bystyrekandidater fra Arbeiderpartiet.

80 av lønnsmottakerne på stedet tjener ca. 350.000 kr i året. Blant dem er både Arbeiderpartikandidatene og meg selv. De 20 andre i bygda er de velstående. De tjener 500.000 kroner i året.

Så en dag kommer jeg på en idé. Jeg lager et dataprogram som lærer barneskolebarn geometri på en genial måte og får hele Europa som marked. Jeg lovprises av pedagoger fra Lakselv til Argangelsk til Gibraltar og selger i bøtter og spann. Dermed blir jeg nødt til å ansette folk, og tilfeldighetene gjør at jeg får de seks Arbeiderpartimedlemmene som arbeidstagere.

Nå er jeg i ferd med å bli grunnrik. Istre, Whyte, Paaske Guldbrandsen, Pettersen og Nørgaard fortjener mer lønn for hardt arbeid, dessuten gir jeg dem bonus, og straks tjener de 500,000 kroner i året. Arild Theimann er meget nyttig som mediakontakt, så han får 900.000 i årslønn. Jeg tjener to millioner i lønn og aksjeutbytte.

Så gjennomsnittslønna blant de hundre innbyggerne går opp med 8 prosent. Men det skjer noe annet også. Forskjellen mellom ”fattig” og rik øker, faktisk med hele 20 prosent.

Men er det så galt?

Ja, det mener visst Eddie Whyte. I leserbrevet ”Cowboy Reagan og Sandefjord FrP” skriver han om Ronald Reagans presidentperiode: ” Klasseforskjellene i USA vokste dramatisk under hans tid.” Vel, klasseforskjellene i min imaginære bygd vokste også, men jeg kan ikke begripe at det skadet noen.

Men Whyte går ennå lenger. Han sier ikke bare at forskjellene mellom fattig og rik økte, han skriver også at de fattige ble fattigere under Reagan. Les “Income, Poverty, and Health Insurance Coverage in the United States: 2008”, utgitt av U.S. Department of Commerce, som viser inntektsutviklingen fra 1959 til 2008. De fattige ble i k k e fattigere under Reagan.

Arbeiderpartiretorikken går ofte på at noen blir rikere og at forskjellen øker i et samfunn. Ikke glem at det også kan være et positivt tegn på nyskaping og dynamikk.