søndag 13. mai 2012

Hvilken president bør USA velge?

Hvorfor i all verden skal vi bry oss om hvilken president USA velger til høsten? Ikke kan vi stemme der, og er det noen som bryr seg i USA om hva vi i Europa måtte mene om deres valg?

Jo, jeg bryr meg om hvem som skal styre USA fremover ganske enkelt fordi vi fremdeles er veldig påvirket av USA kulturelt og økonomisk. Valgene der har dessuten mye å si for hvordan vi tenker ideologisk. Mange trender som startet i USA ble en del av Europeiske politiske trender - kvinnefrigjøring startet på begynnelsen av 70-tallet på Østkysten og den ny-liberalistiske trenden startet på mange måter med Milton Friedmans nobelpris i 1976 for forskningen han gjorde på University of Chicago, for å ta to eksempler.

Ja, jeg tror amerikanere lar seg påvirke av hva vi i resten av verden mener om deres valg av president. Jeg tror valget av Obama var et godt eksempel på det. Mange amerikanere var lei av den dårlige imagen Bush ga dem og ville prøve en ny, mer moderne president som var i stand til å kommunisere med rsten av verden på en mer tillitsvekkende måte.

Men jeg tror valget av Obama har vært en katastrofe. Som person virker han riktig hyggelig, og jeg ville heller tatt en kaffe eller en øl med han enn noen av hans motstandere. Men dette valget handler ikke om hvem som virker personlig hyggelige.

Barack Obama har økt den nasjonale gjelden fra 7 til 15 billioner dollar og nå er snart 100 prosent av USAs BNP gjeld. Hvorfor betyr det noe? Jo, det betyr noe fordi nasjoner går under når gjelden når et uttålelig nivå. Romerriket, Egypt, Hellas og Storbritannia. er alle eksempler på imperier og nasjoner som har gått til grunde på grunn av for høy gjeld. Storbritannia mistet imperiet sitt etter krigen fordi gjelden nådde astronomiske høyder. De hadde ikke lenger råd til å bruke så mye ressurser på soldater og administrasjon i andre land. Det kan også argumenteres for at Tyskland og Nazi-Tyskland gikk til grunde på grunn av for høy gjeld. Nazistene kom til maketn for å redde økonomien og gjorde det ved å legge Europa under seg. Høy gjeld avler ekstermisme. Ref. Nazipartiet i Hellas som nå i mai fikk over 7 prosent av stemmene.

Men ville jeg virkelig stemt republikansk? Er ikke de folka der "helt gærne", homofober blant annet, og hvorfor vil de redusere skatter når landet allerede sliter med gjeld?

Republikanerne er ikke homofobe. De har ganske nøyaktig samme innstilling til homoekteskap som vi hadde i Norge frem til 2009 da homoekteskap ble tillatt. De vil komme etter. Merk også at for eksempel Mitt Romney har homoseksulle venner og folk ansatt i staben, så dette dreier seg kun om det formelle ved en ny ekteskapslov.

Skattelettelser når en stat er i krise og har høy gjeld er logisk. Det er en måte å stimulere økonomien på og det vil gi flere arbeidsplasser og høyere inntekter, noe som igjen vil gi høyere inntekter til staten som kan brukes til å redusere gjeld. Uten Irak og Afghanistankrigen ville Bush' skattelettelser gitt kjempeinntekter og en sunn gjeldssituasjon.

Obama og hans folk tror offentlige stimulanser av økonomien virker bedre. De har gitt rike banker og ubrukelige bilfabrikker kjempemessige pengeinnsprøytninger. Det har virket dårlig. Er det ikke bedre å la et bredt lag av investorer og gründere bruke egne penger til å få i gang vekst enn at staten skal bestemme seg for hvor vekst skal komme?

Jeg er ikke spesielt begesitret for Mitt Romney. Min favoritt er Ron Paul. Han har ingen sjanse til å nå opp nå, men jeg kan håpe på at han får en posisjon i en eventuell ny Romney-regjering. Hvorfor Ron Paul? Fordi USAs gjeldssituasjon er ekstrem og Ron Paul er en av de få som er villig til å gå langt nok i å ville kutte utgifter. Jeg frykter det blir mye prat og lite handling på moderate republikanere. Ron Paul vil blant annet kutte alle USAs 900 militærbaser rundt om i verden. Jeg kan ikke begripe at de trenger så mange baser i dagens sikkerhetspolitiske situasjon hvor terrorister og ikke nasjoner truer verdensfreden.

Jeg frykter at Romney blir for dvask for det USA trenger nå, men alt er bedre enn Obama. Hvorfor skulle vi bry oss om USA bukker under i et kaos av gjeld og arbeidsledighet? Jo, fordi andre land som kan ta USAs rolle som supermakt er lite ønskelige til å lede verden økonomisk, kulturelt og moralsk. Jeg nevner bare Kina og Russland. Ron Pauls TV-reklame under forteller en god del.



Ennå en reklame fra Ron Paul som går i kjernen av hva USAs valg til høsten handler om:




11 kommentarer:

  1. Fortjener ikke norske velgere å vite at sentrale skikkelser i Frp ønsker å legge ned hele velferdsstaten, la folk jobbe for lønninger det ikke går an å leve av og generelt har en sosialdarwinistisk innstilling? Når jeg snakker med diverse Frpere på debattforum og i virkeligheten forsøker de jo gjerne å blånekte for at Frp har slike holdninger... Er det ikke er ærlig å være medlem av DLF om man mener at politikken til Ron Paul er det rette?

    Det er jo uansett nyliberale med sin økonomiske globalisering som er årsaken til alle problemene.

    SvarSlett
  2. Takk for at jeg plutselig ble en sentral FrPer. Det er mange ting jeg er uenig med Ron Paul i, men det som er sentralt for oss i resten av verden er at USA blir kvitt gjelda si. Den prosessen kommer til å bli stygg, men å lavære å gjøre det blir ennå styggere.

    Sett i en større sammenheng er FrP mer enn skeptiske til velferdsstaten, men veldig for velferdssamfunnet, meg inkludert. En "ekte" liberalist eller liberterianer ville for eksempel være for et helt privatisert helsevesen. Men FrP vil finansiere alt som har å gjøre med helse over skatteseddelen, men sørge for konkurranse mellom sykehusene. Rekken er lang over eksempeler på politiske standpunkter som gjør at FrP har funnet en god tilpasning av liberalisme til norske forhold.

    Det du sier om at jeg og FrP er for at folk skal jobbe for lønninger som knapt er til å leve av er fri fantasi. FrPs motstandere er flinke til å konstruere problemstillinger vi bruker tid på å debattere mot. Et smart grep egentlig for på den måten bygger deg seg opp myter, og vi sliter med å komme frem med hva som er vår politikk.

    Jeg gjentar at Norge har verdensrekorden i antall personer i yrkesaktiv alder som lever av det offentlige og 7,5 prosent flere lever av NAV nå enn i 1995, og det er snart snakk om 20 prosent av befolkningen.

    Alt jeg og FrP sier er at det må være mulig å gjøre det bedre enn å være dårligst i verden, og det kan gjøres ved å redusere kostnadene ved å kjøpe arbeidskraft. Jeg ser også at prisen vi betaler for å ha en høy andel av befolkningen i jobb er at flere faller ut av arbeidsmarkedet, men Norge er nå i en ekstremsituasjon. Jeg kunne komme med flere eksempeler enn Sveits på land som får til dette bedre.

    Det skal ikke veldig mye til å gjøre det bedre når vi topper statistikken over NAV-avhengige, og det at vi i gjennomsnitt jobber færrest antall timer i OECD. Men det vil kreve en ny politikk.

    SvarSlett
  3. Problemet er at det å skvise alle inn i jobb i praksis fører til lavere lønninger og elendige arbeidsforhold. Ja, Sveits er av en eller annen grunn et unntak. I Sveits har alle det ganske godt selv om markedet er relativt fritt, men er er Sveits unntaket(Ifølge forskning er Sveits det landet i verden hvor markedet i seg selv skaper minst fattigdom). I andre land som har dårlige trygder så ser man heller at arbeidsforholdene og lønningene for de ufaglærte er elendige. Her er jo USA det typiske eksempelet men land som Japan, Sør Korea og Taiwan duger egentlig enda bedre. Siden antallet tilfeller hvor det får sterke negative konsekvenser er mange, mens Sveits er et enkelt unntak, er det sannsynlig at Frp sin politikk vil føre Norge nærmere amerikanske enn sveitsiske tilstander.

    SvarSlett
  4. Du skal ikke tro på all republikansk propaganda du mottar. Tallene oppgir er feil. 4.73 bill dollar (per 31.1.2012) er det korrekte, men fortsatt lavere enn forgjengeren, Bush. Det er likevel mye, men er det en korrekt indikator på usunt forbruk? Tar man gjeld i % av BNP, ser man at det usunne forbruket startet hos Reagen og etter en pause med Clinton, fortsatte med Bush. Bush overlot en begynnende resesjon til Obama. Obama på sin side har valgt å bruke ressurser på stimulanspakker. Du argumenterer for skattelette for de rikeste, dvs. trickle-down economics, karakterisert som voodoo økonomi. Jeg tror Obamas tilnærming er bedre.

    Videre er spekulasjonen om statsgjeld og ekstremisme ikke mer enn spekulasjon. Korrelasjon er ikke kausalitet. Dine eksempler er så forskjellige og sammensatte at man kan ikke trekke ut en hovedårsak på denne måten. Man kunne like gjerne sagt at skattelettelser eller andre fordeler for de rikeste var årsaken til imperium-kollapsene.

    Alt i alt framstår Ron Paul som en slags ekstremist selv, noe som trolig forklarer hans posisjon utenfor det gode selskap. Men han kan nok fremstå som en enkel løsning, og dermed besnærende, på et vanskelig problem. Har du husket å nevne hans fanatiske abortmotstand?

    Og hva skjedde med Bachmann? Var ikke du en Bachmann-mann?

    SvarSlett
  5. En av de tingene som er gøy med å blogge er jo faktisk at man møter motbør og får høre argumenter og fakta man ikke har hørt tidligere, ja man kan jo endog innse noen ganger at man tar feil, eller at fakta man bruker ikke er relevant. Men jeg må si jeg ble noe overrasket over tallene du refererer til.

    USAs gjeldsnivå er godt dokumentert, blant annet her: http://en.m.wikipedia.org/wiki/United_States_public_debt. For meg er tallene du referer til helt nye, jeg har aldri hørt den type tall og argumenter før. Hvor har du dem fra? Og hvordan forklarer du dem?

    Men du har helt rett i at Reagan og Bush regjerte i en tid der gjelden økte og at Clinton fikk redusert gjelden. Men er det egentlig så interessant? Hvis en nasjon eller et firma er på konkursens rand bør man bruke alt for mye tid på å krangle om hvem som har skylda? Er det ikke bare å brette opp ermene og forsøke å løse problemet?

    Men når det er sagt: Det finnes gode grunner til at de to presidentene var medansvarlige for høy gjeld. Reagan lovet velgerne tre ting: At han skulle ruste opp så mye at Sovjet måtte gi opp den kalde krigen, at skattene skulle reduseres for å få fart på næringslivet og øke velstanden, og at budsjettet skulle bringes i balanse. Det siste klarte han ikke og forklaringen var at demokratene ikke fulgte opp et viktig budsjettforlik i Kongressen der de ble med på massive utgiftskutt. Men Sovjet forsvant og økonomien firedoblet seg under Reagan, og gjelda var altså ikke verre enn at den hadde sunket betydelig få år senere.

    Bush' kriger økte gjelden til helt nye høyder. Man kan diskutere de krigene opp og ned i mente, men det er interessant at om man "later som" krigene aldri ble startet hadde han endt opp med en sunn økonomi. Jeg vil si på grunn av skattelettelsene.

    Jeg er helt enig at eksemplene mine rundt imperier og nasjoner som kollapser er dårlig underbygget i innlegget mitt. Det skyldes plassmangel. Jeg kan forsikre deg om at det er skrevet mye om det emnet og det av historikere som aldri ville kalt seg selv republikanere eller liberalister. Egentlig er det logisk og behølver ikke belegges med haugevis av referanser: Bruker en nasjon, firma eller privatperson alt for mye penger får det ubehagelige konsekvenser, ref. Hellas, Spania, Italia, Portugal og Irland - og jeg tror etterhvert, USA.

    Ron Paul hadde liten sjanse fordi han er steingammel (76 år), republikanerne nekter å innse at de bruker for mye penger på militæret og fordi det dagens generasjon tenker for lite på at statsgjeld er noe neste generasjon arver. Jeg kunne sikkert komme opp med 200 ting som er feil med Ron Paul, men jeg mener altså han er den eneste som har sannsynlige løsninger på gjeldsproblemet.

    Da Bachmann ledet på meningsmålingene var hun eneste som så ut til å adressere gjeldsproblemet på en troverdig måte. Etterhvert som velgerne ble bedre kjent med henne mistet de sympatien, og jeg er redd jeg også ble skuffet, blant annet etter ha lest denne boken Michele Bachmann's America av Christopher Truscott and William Prendergast.

    Når det gjelder Ron Paul har han i det minste delegater som kan være med å påvirke den politiske plattformen og den politiske agendaen generelt.

    Jeg vil tro at de fleste på venstresiden i norsk politikk, som sier de ville stemt Obama, har tilsvarende problemer. Det er gjort analyser som viser at Obama hadde stått laaangt til høyre for Høyre og etter min oppfatning også til høyre for FrP, om vi "oversetter" hans politikk til norsk.

    Så man må gå for de virkelig store linjene, og min linje er altså at USA må ut av gjeldsspiralen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for svar. Min kilde er FactCheck.org (http://tinyurl.com/7tq9yr9) og jeg ser de samme tallene gjengitt på wikipedia, nemlig at da Obama tok over, var gjelden på 10.6 bill dollar og har økt til 15.3 bill per feb 2012. Altså rett nok en betydelig økning på 4,7 bill, men likvel ikke 7 bill. Begge sider i amerikansk politikk forsøker å manipulere dette og det er synd for det svekker poenget med å ha en debatt i det hele tatt.

      Jeg er enig i innstillingen din, om at det er viktig å fokusere på å løse problemet, ikke plassere skyld. Det er mange som er oppgitte over republikanernes innstilling så langt. De har drevet et politisk spill som nesten drev USA til kanten av stupet forrige sommer, trolig pushet av te-bevegelsen. Obama har vært innstilt på tverrpolitisk løsninger, og det er svært lite løsningsorientert av republikanerne å gjennomføre dette spillet. Også innad i partiet har det vært hoderysting over dette, og tidligere taleskriver til Bush, David Frum, har kaldt det galskap.

      Jeg skal ikke gå ytterligere inn på en Reagen debatt her, men jeg mener det, i likhet med koblingen mellom høy statsgjeld og ekstremisme, også fort blir spekulasjoner om sammenhengen mellom Reagens tiltak og Sovjetunionens kollaps.

      Jeg er helt sikker på at det finnes mye belegg for å si at høy statsgjeld fører til kollaps og/eller ekstremisme og at det ikke nødvendigvis er politisk litteratur. Men altfor ofte ser man slike verker, som skal fremheve en effekt framfor andre, enten målet er politisk eller ikke, ender opp med såkalt "cherry-picking" av fakta, dvs. man velger ut det som støtter teorien og utelater det andre. Utvilsomt økte også gjelden; keisere som Nero brukte jo opp hele statskassen på et par år og pådro staten enorm gjeld. Men riket fortsatte likevel i flere hundre år.

      Høy statsgjeld er ikke noe sunnhetstegn, men jeg opplever at republikanerne forsøker å hause opp dette som forsvar av si politiske agenda. Som du sier, bryr sikkert mange seg for lite om statsgjeld, men alternativet bør ikke være å presentere det som den forestående apokalypsen. Høyt lån leder ikke automatisk til ubehageligheter, så lenge du har inntekter og sannsynelig utsikt til inntekter i tiden framover. Men for lav kontroll av utlån, feks. gjennom deregulering av bankvesenet, kan få alvorlige konsevenser, som for Island.

      Ron Paul er en interessant kandidat på mange måter, fordi han bryter mønsteret som ellers er i amerikansk politikk på noen områder. Reduksjonene i militære er vel den mest betydelige. Men skiller seg fra ny-konservatisme, og er et skritt tilbake til amerikansk isolasjonisme fra før WW1. Men selv de som er opptatt av høy statsgjeld, synes løsningene hans virker direkte uforsvarlige, som det å legge ned sentralbanken. Du har rett i at han går lengst i gjeldsspørsmålet. Men så går det til gjengjeld på bekostning av enhver form for sosial sikkerhetsnett amerikanerne har. Selv mener jeg at den beste løsningen ville vært om staten tok over bankene som gikk overrende, slik som i Norge på 80-tallet, i stedenfor å gi de redningspakker. Men det smaker for mye av sosialisme for amerikanerne. Hvillet bringer oss til neste punkt.

      Du har også helt rett i at Obama neppe er en kandidat for venstresiden om man skulle overføre politikken hans til Norge. Det er nok først og fremst av symbolske årsaker, som feks. at han ikke er Bush. Samtidig kan man spørre seg hvorfor så mange politikere fra Frp og H støtter Romney. Årsaken kan kanskje være at han ikke er Obama, som venstresiden liker så godt.

      Slett
    2. OK. Jeg ser nå at jeg misforsto deg. Du mener rett og slett at Obma er ansvarlig for litt mindre gjeldsøkning enn republikanerne sier. Jeg leste feil og trodde du snakket om det totale gjeldsnivået i dag. Ikke vet jeg om Obama er ansvarlig for å ha økt gjelda med 7,5 billioner eller 4,7 billioner, men jeg vet at begge deler er for mye.

      Jo, jeg synes en gjeldsbyrde på over 100 prosent av BNP er helt hinsides. Det verste er at jeg som fan av Reagan på 80-tallet ofte kom i diskusjoner om gjeldsnivået, og jeg forsvarte ham ut fra at skattelettelsene hadde skapt så mye vekst at gjeldsbetjeningen ikke var noen problemstilling. Det stemte jo, men med Obama...Det er jo bare trist. Han har ikke fått til vekst av betydning og gjelden øker og øker, uten noen løsning i sikte.

      Gjeldsnivået er livsfarlig. USA har større makt enn land som Portugal, Irland og Spania, men er nå farlig nærme det gjeldsnivået da de kollapset.

      Jeg er uenig med deg i at det sosiale sikkerhetsnettet i USA ville forsvunnet med liberterianere/liberalister ved roret ganske enkelt fordi de fra før har en kultur og en infrastruktur for privat veldedighet vi ikke har på samme nivå i Europa.

      Når det gjelder skattediskusjonene mellom republikanere og demokrater: Jeg mener media i Norge gjør en generelt dårlig jobb i å gjenfortelle hvordan republikanerne ser på verden. Det tror jeg er skadelig. Vi snakker altså om over 59 millioner velgere ved siste valg og jeg synes NRK & co er flinke til å fremstille alle som idioter. La oss si at halvparten av dem er litt "enkle". Og la oss si at halvparten av dem igjen bare stemmer av tradisjon. Vi snakker fremdeles om nesten 15 millioner mennesker som har høy utdannelse og som har tenkt grundig gjennom valget sitt. Er det riktig at vi nordmenn vet så mye bedre enn alle sammen? Det er viktig at journalister får folk til å forstå. Det betyr ikke at man må være enig.

      Det er logisk, om enn ikke i øret til en norsk gjennomsnittsjournalist, (merk at ved undersøkelsen som nettopp kom ut fra Universitetet i Bergen ble det fastslått at 0 prosent - NULL - norske journalister sa de stemte FrP) at bare skatteøkninger og offentlig innsats som å bygge vindmøller, jernbaner, veier og annen offentlig stimulanse er med å styrke økonomien i dårlige tider.

      Motsatsen til dette er å tenke at mer penger til hundretusener, kanskje millioner av små og store entreprenører vil gi dem rom til å starte business, finne opp ting, investere i å drive business ennå bedre og låne ut penger til andre entreprenører. Tenker man slik er det ikke logisk å øke skattene i dårlige tider.

      Men det verste med omtalen av konflikten mellom Obama og republikanerne er at de får det til å høres ut som om Obama har en slags moralsk rett til å la statsfinansene gå rett vest, bare fordi han ikke får viljen sin. Jeg mener altså at han ikke har rett og jeg mener det er mange gode argumenter for det, men jeg mener det verste er at han ikke tar hensyn til demokratiet. Han har jo ikke flertall! Det er han som burde gitt seg og godtatt republikanernes forslag. Han hadde sjansen til å kjøre øknomien akkurat slik han ønsket seg det de to første årene når han hadde flertall. Hvorfor gjorde han ikke det da?

      Jo, jeg ønsker meg en representant for Tea Party-bevegelsen i USA som president. Det blir altså ikke denne gangen, og det er kanskje like greit, for jeg ble ikke veldig imponert over det persongalleriet de stilte med. Men jeg tror det blir nødvendig med en slik president i fremtiden om USA skal beholde sin viktige stilling i verdenssamfunnet.

      Slett
  6. Jeg er slettes ikke enig i at Obama og demokratene er langt til høyre for norske Høyre og Frp. Det er heller slik at Demokratene er klar over at det ikke er flertall for deres politikk i det amerikanske folk, og de derfor tilpasser politikken etter hva de får oppslutning for. Det er åpenbart for meg etter hva jeg leste på forum for det demokratiske partiet for noen år siden. Man kan vel si at Demokratene i bunn og grunn ikke er ærlige om sine egentlige hensikter. Det de ser ut til å satse på er å sakte men sikkert gjennomføre sin politikk uten at noen forstår hva som skjer. Det vil si øke minstelønna litt, fjerne et par krav fra trygdeordningene, gjøre Medicare og Medicaid tilgjengelig for litt flere sakte men sikkert over tid.

    SvarSlett
  7. En analyse jeg støtter meg til når jeg sier dette er: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Til-hoyre-for-Frp-i-mange-saker-6591405.html. Jeg tror at man først og fremst skal dømme politikere ut fra hva de sier de skal gjøre og hva de gjør, ikke ut fra hva de ville gjort, dersom de hadde hatt politisk handlingsrom til det, eller som du sier - at de har en slags "hemmelig plan" om å gå i en retning, men ikke sier for mye om det offentlig. Men jeg skal innrømme at det er et interssant poeng du tar opp. Det kan jo tenkes at Obama, og den fløyen i partiet, ville gått mye lenger i retning av en skandinavisk velferdsstat, dersom det var mulig å kapre nok velgere til det, eller at de sakte, men sikkert går i en slik retning, uten å snakke for mye om det. Men så langt kan man bare dømme Obama på hva han har sagt og hva han har gjort, ikke hva vi tror han kanskje gjør i fremtiden.

    SvarSlett
  8. Bør vi stemme ja eller nei for obama, og hvorfor eventuelt ? :)

    SvarSlett
  9. Hadde jeg hatt stemmerett i USA ville jeg ikke stemt Barack Obama. Tre grunner: 1. Det er fem millioner færre arbeidsplasser i USA nå enn før finanskrisen. Obama har hatt god tid på seg til å forbedre økonomien og har ikke klart det. 2. Obama var og er utrolig uerfaren. I motsetning til f.eks Clinton velger han konfrontasjon fremfor samarbeid med republikanerne og det har det ikke kommet noe godt ut av. 3. Han har generelt for stor tro på staten. Jeg tror det er næringslivet som må stimuleres og redde USA nå.

    SvarSlett