onsdag 5. juni 2013

Überpopulistene


Jeg blir ganske matt av Arbeiderpartipolitikerne som på den ene side etterlyser en bedre boligpolitikk og som på den annen side kaster ut billige lån til friske ungdommer, slik at boligprisene for de minste boligene går i været.

Noen fakta om Startlån, som ble diskutert på sist helse- og sosialutvalg: Seks av ti mottakere tjener over 400.000 kroner – noe som er over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Gjeld pr. innbygger i Norge er på toppnivå i OECD. Da krakket slo til i 1987 og titusener av nordmenn måtte gå fra gård og grunn, hadde forholdet mellom folks inntekt og lån nådd syke nivåer. Vi er over det nivået nå.
Finansanalytiker Christopher Rødsten i Fondsfinans har gjort en undersøkelse som viser at én av ti boliger til under 3,5 millioner kroner i Oslo er medfinansiert av Startlån, og Husbanken innrømmer selv at lånene bidrar til å øke prisene. Startlån gis til grupper av befolkningen som av en eller annen grunn ikke får lån i bank. Jeg mener det ikke er uproblematisk å bruke skattebetalernes penger på å låne ut penger til folk som bankene mener ikke kan betjene gjelda si, eller som har betalingsanmerkninger.
Det er primært tre grupper som kan få lån: Unge uten nok egenkapital, varig uføretrygdede med for lite betalingsevne og mennesker som har «surret» med penger og som bankene ikke stoler på. Det slår nesten ikke feil – hvis Arbeiderpartiet kan kaste seg over en ny befolkningsgruppe som er frisk og rask og etter alle solemerker ikke trenger hjelp av noen, så gjør de det hvis det kan gi partiet stemmer.
Av de tre gruppene mener jeg at de som er uføre er den viktigste gruppen. Hvis boligkrakket kommer og kommunen taper millioner av kroner på usikre lån, vil jeg heller tape på å ha lånt ut til en stakkar med et alvorlig handikap eller psykiske problemer enn jeg vil tape på en frisk ungdom.
Startlånutlån-porteføljen skal i år økes med 10 millioner kroner til 60 millioner kroner. Jeg mener det er å helle bensin på bålet, og jeg synes det er merkelig at regjeringen nylig har hevet egenkapitalkravet til 15 prosent for alle - med unntak for folk med betalingsanmerkninger som må ha lån finansiert av skattebetalerne.

Da jeg vokste opp, måtte min familie flytte langt utenfor Oslo fordi det var utenkelig at vi hadde råd til bolig i hovedstaden der faren min hadde jobb. Vi flyttet da til det som den gang var et «høl» av en landsens kommune med dårlig forbindelse til Oslo, nemlig Asker. Faren min brukte én time og tyve minutter hver morgen på vei til jobb. Hva er så galt med at unge, friske sandefjordinger må flytte litt utenfor kommunegrensa for å finne noe rimeligere i en liten periode av livet når energinivået er på topp?

Dette med at stat og kommune må hjelpe unge som ikke har foreldre som kan bistå lånet, er meningsløst når vi altså ser hvor høy inntekt Startlån-mottakerne har i dag. Det er dessuten ikke noe problem å komme seg inn på boligmarkedet, selv om man er ung med lite egenkapital. Det er fullt mulig å kjøpe en leilighet rimeligere steder som kan leies ut, slik at man ikke føler man går «glipp av» å være i markedet. For eksempel kan man jo dra til Alicante og kjøpe en leilighet til 600.000 kroner, samtidig kan man få verdifull lærdom om hvordan det går med et lokalsamfunn når boligprisene ramler 40 prosent. Det skjedde fordi maktkåte politikere hiver rundt seg med subsidierte lån og goder.
Av og til misunner jeg Aps frekkhet – på den ene side stramme inn lånevilkår for vanlige mennesker i vanlige banker, deretter pøse på med Startlån til mennesker med over industriarbeiderlønn i inntekt. Samtidig kritiserer de dem som ikke vil bruke skattebetalerpenger på å låne ut til de som da ikke får lån i banken! Og jeg kan knapt se at noen tar dem for det. De fleste politikere springer nå som lemen i flokk – og da går det ofte galt.

Men ojsann – har jeg glemt at det er valg?

(Leserbrev i Sandefjords Blad 5. juni 2013)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar