Fakta om Norge

En valgkamp er full av mange påstander. De rødgrønne lager konstruksjoner av hva FrPs politikk går ut på og kritiserer konstruksjonene etterpå – i stedet for å snakke om egen politikk. Her er noen nakne fakta om rødgrønt styre gjennom åtte år. Kilder oppgis i min blogg.

Vi skal ha noe å leve av etter at oljen tar slutt også, sier de rødgrønne ofte.

Fakta: Investeringene i fastlands-Norge er de laveste på 40år. Norge er mer sårbart mot oljeprisfall enn noen gang tidligere. 40 prosentav statsbudsjettets inntekter kommer fra olje i direkte eller indirekte form.

FrPs veibyggingsplaner koster for mye, sier de rødgrønne.

Fakta: Veiinvesteringer skiller seg fra en del andre investeringer ved at det er mulig å beregne ganske nøyaktig hvor stor avkastning veien gir.  For alle som jobber er det penger å tjene på å bruke mindre tid på veien og mer på jobben.

De rødgrønne har knapt bygget vei de siste åtte årene, men rett før valgkampen skulle liksom de også bygge mye vei. Det er ingen grunn til å tro dem. Skal du bygge vei må du både si at du skal gjøre det og bevilge penger til det. Norge ligger på 84. plass i rangering av veiinfrastruktur av 142 land.

Norge er verdens rikeste land sier de rødgrønne.

Fakta: Vi mottar høye lønninger i Norge, men prisnivået gjør at kjøpekraften er lavere enn i flere europeiske land. Innbyggerne i Storbritannia og Nederland har mer å rutte med enn nordmenn. Faktum er at vi har seks land foran oss på lista i OECD. Det har aldri vært foretatt en beregning av nettogodene ved det skyhøye norske skatte- og avgiftsnivået. For eksempel: Svenskene betaler nesten like mye som oss til staten og får igjen blant annet gratis tannlege, gratis varm skolemat og bedre veier. Det er grunn til å tro at Norge havner langt ned på lista over faktiske skattegoder fordi pengene forsvinner i byråkratisluket.

De rødgrønne mener den ”Norske modellen” er så godt som perfekt. Nei – den har sin pris: Fakta: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2011 anslagsvis 54 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

Hvorfor har det gått så galt?

Fordi det ikke er politikerne som bestemmer lenger i Norge, men byråkratene. Byråkratene betaler valgkampene til Ap gjennom sine fagforeningskontingenter.

Fakta: I perioden 2008 til 2011 har ledere i offentligsektor økt lønnen med 24,5 prosent sammenlignet med en lønnsvekst på 14,7 prosent for småbedriftslederne. Jeg minner om tidligere grådighetsdebatt.

Ja, da. Vi har det godt her i landet. Men et demokrati handler om å forbedre. Jeg er glad  for at vi har muligheten for å gjøre noe med ovennevnte problemer ved å stemme FrP 9. september.

(Innlegg i Sandefjords Blad 3. september 2013)