Arbeid først langt fra å lykkes

(Innlegg i Sandefjords Blad 17/1-2013)

”Det verste som kan skje en god sak er ikke at den angripes av dyktige opponenter, men at den forsvares på en fjollete måte.” Frédéric Bastiat (1801-1850)

Det er trist å lese innleggene fra Ap-stortingsrepresentant Steinar Gullvåg og senere Bjørn Ole Gleditsch (H) og Audun Tjomsland (H) som omhandler NAV Sandefjords satsing på Arbeid først. De skryter av et tiltak de ikke kan dokumentere at virker.

FrP var først ute med å foreslå et tilsvarende system som i Arbeiderparti-styrte Åmli, hvor det ble gjort obligatorisk å jobbe for sosialhjelp for alle mottagere. Høyre stemte ned forslaget, etterfulgt av sukk og stønn. Noe tid etterpå fremmet de et nesten identisk forslag, men denne gangen gjaldt jobbkravet bare 15 av om lag hundre sosialhjelpsmottagere under 35 år.

Toppen av isfjellet

Ungdom som lever av sosialhjelp utgjør bare toppen av isfjellet. Skjult bak kryptiske forkortelser som AAP og KVP, samt sosialhjelp og ledighetstrygd, befinner det seg 354 ungdommer under 25 år i Sandefjord som lever av det offentlige. Rundt halvparten av de som er på AAP, er for syke til å jobbe, og får etter hvert uføretrygd. Men vi snakker likevel om rundt 270 ungdommer som ikke er i ordinær jobb, selv om de kan jobbe. Tar vi med gruppen opp til 35 år, kan vi doble antallet.  Hvordan er det mulig når så mange bedrifter henter inn utenlandsk, ufaglært arbeidskraft?

I mai, før Arbeid først startet opp, levde 34 ungdommer under 25 år av sosialhjelp. I desember levde 40 av sosialhjelp. Ser vi på det samlede antall unge som mottok sosialhjelp i en eller annen form før og etter Arbeid først har det heller ikke vært en positiv utvikling. Som politikere må vi se hele bildet. Fra 1995 til i dag har antallet som lever av offentlige stønader gått opp fra rundt 12,5 prosent til over 20 prosent. Vi tok vare på de svake også i 1995! Norge utbetaler nå mest i sosiale ytelser i OECD i forhold til BNP.

Arbeid gir velferd

De rødrødgrønnes standardfraser er at de har skapt et økonomisk effektivt samfunn ved innføre en rekke velferdsordninger slik at begge kjønn kan arbeide. Resultatet er at Norge har en høy andel av den yrkesaktive befolkningen i arbeid. Det igjen gir skatteinntekter og høy velferd. Problemet er at denne argumentasjonen er meningsløs. Hvis argumentet er at vi bør jobbe mest mulig for å få skatteinntekter og velferd bør vi se på antall timer en gjennomsnittsnordmann jobber. Nordmenn jobber minst i gjennomsnitt hele OECD i antall timer. En medvirkende årsak er at vi har OECD-rekord i antall personer i yrkesaktiv alder som lever av det offentlige. Det er ingenting unikt ved at vi har fått en stor andel av befolkningen i arbeid. Sveits slår oss, en mengde land er over, eller i nærheten av våre tall, og de har mindre offentlig velferd enn oss.

Armageddon
Slik jeg ser det er det gamle haugianske norske samfunnet i ferd med å gå til grunne. Hans Nielsen Hauge frelste Norge, både ved kristen forkynnelse og ved å endre "manjana-holdningene" til arbeid. På 1700-tallet hadde nordmenn samme holdninger til arbeid som dagens grekere. Haugianismen ble vår redning, og i 1900 var vi blant de rikeste landene i Europa. Mange har glemt at Norge var et rikt land også før vi fant olje.
Norsk økonomi går bra i dag. Det skyldes oljepris, oljeinvesteringer og rekordhøye privatlån. Hvis ett eller to av disse økonomiske støttehjulene faller fra går det galt. Med et lønnsnivå 54 prosent over snittet i OECD og dagens arbeidsmoral risikerer vi et økonomisk armageddon. Og selv om jeg skulle ta feil – er det så galt å ønske at vi ikke lenger innehar verdensrekorden, men kanskje havner et sted midt på treet i OECD?

Styr etter tall

Er det for mye å forlange at politikerne i Sandefjord bruker tallgrunnlag som styringsverktøy? Det er koselig å kunne rose folk i NAV for innsatsen, men vi må ikke lulle velgerne inn i en falsk trygghet om at problemet er løst. I beste fall har tiltakene som er i gangsatt demmet opp for verre tall. Dette er så ille at vi må innføre nulltoleranse overfor at ungdom under 25 år lever av sosialhjelp. Enten er de syke og må utredes for uføre – da lever de av AAP - eller de trenger behandling for rus og psykiatri. Sosialhjelp er ment for korte krisesituasjoner og ingenting annet.

Norge er verst i OECD. Vi er rett og slett ekstreme. Bekjempelse av ekstremisme krever tøffe virkemidler. Det første jeg ville gjort var å sende en delegasjon til land som har fått det til bedre enn oss. Vi må erkjenne at vi ikke får nye resultater av å gjenta gamle metoder. Vi må være åpne for at det som skal til er å gjennomføre en virkelig Åmlimodell der alle som mottar sosialhjelp må jobbe, og vi må være åpne for å redusere sosialhjelpssatsene generelt.

Det verste vi kan gjøre er å late som om vi ikke har et problem. Selv om det er valgår.